For siste gang samles de 116 utsendingene på Kirkemøtet som statskirke. Klokken 12 møtes kirkemøtedeltagerne til åpningsgudstjeneste i Nidarosdomen. Senere på ettermiddagen entrer Hofstad Helleland talerstolen under åpningsmøtet på Scandic Nidelven.

- Dette blir historisk. Vi skal ta farvel med 1000 års historie med det endelige skillet mellom stat og kirke.

At den historiske milepælen skjer i min hjemby og blir innledet med åpningsgudstjeneste i "min" kirke, Nidarosdomen, er veldig spesielt, sier Hofstad Helleland.

Hun står på Vestfrontplassen utenfor kirken hun har mange sterke minner knyttet til.

LES OGSÅ: Et endelig farvel til statskirken

- Følelsesladet opplevelse

- For meg personlig blir åpningen av Kirkemøtet en følelsesladet opplevelse. Nidarosdomen er en kirke jeg har et veldig spesielt forhold til. Det er en kirke jeg har oppsøkt i både sorg og i glede i livet mitt, sier kirkeministeren.

I åpningstalen kommer hun til å trekke historiske linjer 1000 år tilbake og også si litt om Nidarosdomens betydning i den norske kirkehistorien.

- Det er en historisk milepæl i kirkens historie i Norge når stat og kirke skiller lag. Årets kirkemøte markerer det endelige skillet. Neste år er det ingen kirkeminister som skal holde noen åpningstale, slik jeg skal gjøre nå. Da blir kirken et eget rettssubjekt og skal utarbeide sine egne regelverk.

Kirken skal venne seg til sin nye rolle med å ha full styring selv. Prosessen med å venne seg til det nye livet begynner i dag, sier Hofstad Helleland.

- Hva er den største utfordringen kirken står overfor?

- Folkekirken må ta inn over seg endringene i samfunnet og gjøre seg relevant. Jeg ønsker meg en åpen og inkluderende kirke for alle uansett hvem man er, en kirke som vil være aktiv og som også vil bidra til at mennesker står støtt i sin tro.

For meg handler dette om at "I min Fars hus er det mange rom" (Johannes 14:2, red.anm.). I Nidarosdomen finnes det store sakrale rom, men også de små intime rommene. Man har et mangfold av rom, akkurat slik jeg håper folkekirken skal bli framover.

En kirke som er gjestfri, raus, som representerer mangfoldet ved det moderne norske samfunnet og som har rom til alle uansett hvem du er, hvor du kommer fra og og hvem du elsker, sier statsråden.

Stemte på Åpen folkekirke

Ved siden av skillet mellom stat og kirke blir vigsel for likekjønnede den andre store saken med stor oppmersomhet på Kirkemøtet.

- Det blir spennende å følge debatten om endring av vigselsordningen. Den store diskusjonen i denne saken blir om man skal ha to eller en vigselsliturgi.

Åpen folkekirke, som jeg stemte på, gjorde et brakvalg i kirkevalget. Jeg har derfor forventninger om at Åpen kirkegruppe blir hørt og får gjennomslag.

Les også: Kirken kan vedta nettløsning for inn- og utmelding

Les også: Kongen dropper Kirkemøtet for første gang

Den kristne kulturarven

Det blir også viktig å fortsatt formidle den kristne kulturarven som vårt samfunn er bygd på med de tradisjonene som er viktig for oss. Det er viktig at det finnes et kirkerom vi sokner til ved livets festdager, mens også når livet er tungt og vanskelig og vi trenget trøst.

Med tanke på å ta imot våre nye landsmenn trenger vi å være trygg på hvor vi står selv, for å kunne være raus i møte med mange av de som komme til Norge og som har en sterk og aktiv religionsutøvels, sier Hofstad Helleland.

- Hva slags framtid har kirken i Norge?

- Det skal jeg svare på gjennom Stortingsmeldingen om tros -og livssynssamfunn i Norge. Tiden er en høyaktuell for en debatt om hvordan likebehandling skal være og hva vi mener med tros- og livssynspolitikk.

Det handler om respekten for at alle som kommer til Norge fra helt andre sammenhenger skal kunne ha tro- og livssynssamfunn som et reelt alternativ samtidig som vi skal ha en aktiv folkekirke.

Vi beveger oss mot et mer flerreligiøst samfunn enn noen gang tidligere. Vi er nødt til å ta diskusjonen om hvordan vi skal tilnærme oss denne utviklingen , ikke gjennom frykt, men gjennom trygghet på hvem vi er.

Da står vi også bedre rustet til å møte det nye, det som er annerledes. Vi kan ikke skyve samtalen om tro og livssyn under teppet. Vi må ta den i det offentlige rom, sier Hofstad Helleland.