Forskningen til Håkon Angell Bolkan ved St. Olavs hospital viser at prosjektet med å utdanne helsearbeidere i grunnleggende kirurgi har vært en suksess.

I 2020 vil halvparten av alle kirurgiske inngrep i Sierra Leone bli utført av kirurger utdannet etter den «trønderske» hurtigmetoden.

Det hele startet i 2010 da kirurgene Håkon Angell Bolkan og Brynjulf Ystgaard ved St. Olavs hospital etablerte organisasjonen Capacare. Målet var avhjelpe den katastrofale mangelen på kirurger i Sierra Leone med en ny utdanningsordning. Modellen går ut på å utdanne helseoffiserer med tre års utdanning til å fungere som kirurger i løpet av tre år. Dette er 40 prosent raskere og billigere enn tradisjonell kirurgutdanning.

Kirurgene Håkon Angell Bolkan og Brynjulf Ystgaard ved St. Olavs hospital startet Capacare.

Modell for andre

I regi av Capacare har 90 kirurger fra hele Europa reist til Sierra Leone og deltatt i opplæringen som skjer i samarbeid med helseministeriet og 17 sykehus. Hittil er 27 kandidater ferdigutdannet og 24 er underveis.

- Alle er enige om at det må utdannes kirurger i en langt større skala i den fattige del av verden. I den store sammenhengen er vårt prosjekt en dråpe i havet, men modellen er godt egnet til eksport, sier Håkon Angell Bolkan. Han legger vekt på at alt skal dokumenteres og være etterprøvbart. Bolkan har laget en doktoravhandling om erfaringene med utdanningsmodellen.

- Men er hurtigkirurgene gode nok?

- Kirurgi er ekstra følsomt fordi det er vanskelig og risikofylt. Det er ingen å skylde på når pasienten dør. Erfaringene viser imidlertid at de vi har utdannet har minst like gode resultater som etablerte kirurger.

Da må man ta i betraktning at disse utfører de mest vanlige operasjonene, og ikke de mest avanserte. Keisersnitt, lyskebrokk og åpen bukoperasjon er de vanligste inngrepene.

Brynjulf Ystgaard ved St. Olavs hospital har lang erfaring som kirurg i katastrofeområder. Han og Bolkan tok initiativ til å starte Capacare, modell for hurtigutdanning av kirurger.

Dør av tannpine

Til tross for at en tredjedel av verdens sykdom kan kureres med kirurgisk behandling, er den et glemt stebarn i global helse. Til sammenligning utgjør HIV, tuberkulose og malaria, som dominerer den internasjonale debatten, bare en tidel av den globale helsebyrden.

WHOs norm er at det trengs minst 20 kirurger per 100 000 innbyggere. For 700 millioner mennesker i verden er gjennomsnittet bare én kirurg per 200 000 mennesker. Situasjonen er verst i distriktene.

- Underdekningen er katastrofal. Folk dør av vanlige infeksjoner og tannpine. Det er en klar sammenheng mellom fattigdom i verden og mangel på kirurgi. Selv der det finnes kirurger, har svært mange ikke råd til å betale en operasjon. I Sierra Leone er det 87 prosent risiko for å havne i fattigdom etter en kirurgisk operasjon, sier Bolkan.

- Trenger fast track

For å gjøre noe med den voldsomme kirurgmangelen i fattige land er hurtigutdanning et viktig supplement, mener Bolkan. WHO har pålagt alle medlemsland å lage tilbud for hurtigere utdanning av kirurger, når det er nødvendig.

- Dessverre har ikke dette slått gjennom, hverken hos myndigheter eller i hjelpeorganisasjonene. Kirurgi virker dyrt og avansert, men prisen ved ikke å satse er langt høyere, sier St. Olav-kirurgen.

Håkon Angell Bolkan (i forgrunnen) var med i det norske teamet under ebolakrisen i Sierra Leone.

Lønner seg

Beregninger gjort av Verdensbanken viser at utviklingsland kan tape opptil 90.000 milliarder kroner frem til 2030, hvis ikke noe gjøres. Studier viser også at kostnadseffektiviteten ved generell kirurgi er like høy som for vaksiner.

Kirurgi krever pålitelig forsyning av strøm, rent vann, avtrekk, sterile miljø, oksygen, anestesi, sykepleiere, biomedisinske teknikere og kirurger. Gjennom å etablere kirurgi, får man på plass de nødvendige elementer i et godt generelt sykehus.

Bremset av ebola

Ebolaepidemien i Sierra Leone i 2014 lammet Capacares kirurgiutdanning i over ett år.

To av kirurgene utdannet i Capacare-programmet døde. Den ene, Samuel Batty, hadde besøkt Trondheim noen måneder i forveien og døde etter å ha blitt smittet av ebola under en operasjon. Batty gjennomførte omkring 100 keisersnitt under epidemien.

Andreas Wladis, sjefen for kirurgi i det internasjonale Røde Kors, er begeistret for Capacare-prosjektet i Sierra Leone. Foto: Svein Inge Meland

Et forbilde for verden

Andreas Wladis, sjefen for kirurgi i det internasjonale Røde Kors er full av lovord om Capacares arbeid i Sierra Leone.

- Prosjektet er et forbilde for verden. Capacare har gått inn i et veldig vanskelig miljø. De bygger opp kirurgisk kompetanse i landet på en måte som er bærekraftig, og som lever videre. Fantastisk. Gjennom forskning har Håkon Bolkan vist vitenskapelig at dette fungerer. Jeg håper det kommer til andre land også, sier Andreas Wladis.

- Hvor viktig er kirurgi i den fattige del av verden?

- Superviktig. Studier av aldersgruppen 5–14 år i fattige land, viser at flere dør av tilstander som kunne vært behandlet med kirurgi enn av HIV, malaria og tuberkulose til sammen. Når et barn ramler ned fra et tre og ikke får nødvendig kirurgisk behandling, er det mange produktive år som går tapt, sier Wladis.

Riktig, sier WHO-sjef

Walter Johnson, sjef for kirurgi i Verdens helseorganisasjon (WHO) er også en sterk tilhenger av å utdanne helsepersonell i grunnleggende kirurgi.

- Afrika sør for Sahara trenger 50.000 kirurger. Det er helt urealistisk å utdanne så mange. Utdanning i grunnleggende kirurgi tar kortere tid, og du trenger ikke være en fullt utdannet lege. Men da kreves det at opplæringen er særdeles god, at kandidaten er kompetent og at det følges opp med evaluering for å se om helsen i befolkningen blir bedre. Fullt utdannede kirurger vil helst bo i byene. Dette er folk som jobber i distriktene, der folk bor i fattige land.

WHO-sjef Walter Johnson mener det er riktig å satse på hurtigutdanning i kirurgi i fattige land - men kvaliteten må være god. Foto: Svein Inge Meland

Behovet øker

Ifølge Johnson skjer en stor dreining i global helse, også i fattige land. Fra smittsomme sykdommer og infeksjoner til ikke-smittsomme som kreft, diabetes og hjertelidelser. Disse sykdommene krever mer kirurgisk innsats enn de smittsomme sykdommene.

- Vi prøver å henge med, men WHO er en tung organisasjon og fortsatt mest rettet mot infeksjonssykdommer. Kirurgi blir ofte oppfattet som vanskelig og dyrt. Studier viser imidlertid at brutto nasjonalprodukt øker i gjennomsnitt med to prosent når myndighetene i et fattig land har fått på plass grunnleggende kirurgi. Det lønner seg. En friskere befolkning er mer produktiv og lønnsom, sier Johnson.