Bystyret i Trondheim skal i slutten av januar behandle spørsmålet om veien videre for kommunereformen regjeringen har lansert.

Rådmannen har fått i oppdrag å utrede retningsvalg og oppgaver i forbindelse med regjeringens varslede kommunereform. I notatet som nå sendes politikerne skisseres tre hovedveier videre:

Alternativt en er en sammenslåing med Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun.

Alternativ to: En sammenslåing med disse fire pluss Stjørdal og Orkdal.

Det siste alternativet er å gå videre med tanken på Trondheim, eventuelt sammen med flere nabokommuner, i en byfylkemodell slik Oslo i dag er organisert.

I notatet til politikerne argumenterer rådmannen for at en ny Trondheim kommune må kunne påta seg nye oppgaver, og være i stand til å løse areal- og transportplanlegging for hele regionen og sørge for en næringsutvikling som styrker hele regionen. En gigant-kommune med Stjørdal og Orkdal innlemmet i Trondheim fremholdes i rapporten på som et område med felles utfordringer og som sammen kan bli bedre til å løse disse.

Betydelig motstand

«I Trondheimsregionen» ligger i dag havn, flyplass, godsterminal og viktige næringsareal i ulike kommuner. Dersom kriteriene for felles infrastruktur og samferdsel og kommunikasjon og konkurranseevne og bærekraft legges til grunn, vil Trondheim bestå av disse syv kommunene», heter det i rapporten.

Rådmannen skriver videre at han er kjent med at det i Orkdal og Stjørdal er betydelig motstand mot en slik sammenslåing, og at begge kommunene fungerer som regionsenter for sine omlandskommuner. Men rådmannens argumentasjon for en slik storkommune baseres på hva som anses som tjenlig for byregionen som helhet på lengre sikt, heter det i saksfremlegget. Derfor anbefales det å gå videre i prosessen med storkommunen som ett av tre alternativ videre.

En slik gigant-kommune vil få nesten 260 000 innbyggere, og vil øke til 325 000 i 2040.

Byregionen

Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun fremholdes som et alternativ i det videre arbeidet. Rådmannen mener hensynet til befolkning, arbeidsplasser, service og pendling viser at kommunene i meget stor grad utgjør en funksjonell byregion. Rådmannen skriver at dette alternativet er aktuelt både om kommunene tilføres flere oppgaver eller ikke, og om det skulle bli en «Oslo-modell» med byfylkeløsning for en fremtidig kommune.

Men rådmannen peker på at denne løsningen «mangler» viktig infrastruktur som havn, flyplass og kommunikasjonene imellom i form av veier og jernbane som innbefatter også Orkdal og Stjørdal.

Ikke stenge døra

Ordfører Rita Ottervik er opptatt av at veien videre ikke må stenge dørene for noen løsninger. Hun mener den videre behandlingen i Stortinget og holdningene til nabokommunene blir viktig for veien videre.

– Vi må holde muligheten åpen for en «Oslo-modell» der Trondheim får fylkesstatus, enten sammenslått med nabokommuner, eller uten. Jeg er mest opptatt av oppgavene vi kan ta over, fremfor å diskutere hvor kommunegrensene skal gå, sier hun.

Ottervik mener en ny kommune etter reformen kan påta seg flere oppgaver enn i dag. Et helhetlig ansvar for barnevernet, videregående opplæring, folkehelse, et mer helhetlig ansvar for kulturlivet og dagens fylkesveier og kollektivtrafikk er aktuelle oppgaver for en ny storkommune.

Lytte til naboene

Trondheimsordføreren vil også lytte til prosessene i nabokommunene videre fremover.

– Det er to linjer som er viktige for meg. Vi må sørge for at vi i fremtiden har mulighet til en sterk nok modell for utvikling av samfunnet vi lever i. Det handler om å skape arbeidsplasser og infrastruktur til fordel for hele regionen. Så må vi se på hvordan vi holder på nærheten og lokaldemokratiet både i bydelene i Trondheim og i eventuelle kommuner som vi slår oss sammen med. Det kan ligge en begrensning i størrelsen på en ny kommune. Folk i Buvika og på Ranheim må kunne bli hørt. Bydelsdemokratiet må vi jobbe videre med, sier Ottervik.

Kommunene skal innen våren 2016 ha fattet sine vedtak. Så legger regjeringen frem en proposisjon om endringer i kommunestrukturen for Stortinget våren 2017. Sammenslåing av kommuner kan skje fra 1. januar 2020.