Hvordan endte du opp i dette yrket?– Jeg har alltid likt å tegne, og tenkte dette ville være perfekt for meg. Jeg søkte på litt forskjellige steder og var så heldig at jeg fikk begynne her jeg er i dag.
Hvor lenge har du jobbet som tatovør?– Jeg har jobbet fast i ett år nå, men jeg var lærling i 7-8 måneder før det.
Les også: Hoppgutta: tatovering? Nei, takk!
Hvordan var det å være lærling?– Det var krevende, og jeg var på jobb fra morgen til kveld. Jeg brukte mye av tiden min på å studere andre som jobbet her, før jeg fikk lov til å prøve selv etter en stund.
Hva var det første du tatoverte på en person?– Det var en kattehodeskalle bak på leggen til en dame, men jeg er faktisk ikke ferdig med den enda. Jeg fikk bare tatovere linjene rundt da, og ikke fylle inn skyggene. Men jeg håper vi får tid til å fullføre den snart.
Les på PLUSS: Lange ventelister for tatovering
Hvordan trives du som tatovør nå, etter ett år i yrket?– Det er fantastisk, og jeg blir nok aldri lei. Jeg kommer til å jobbe med dette så lenge kroppen tåler det. Jeg møter så mange forskjellige og trivelige personer, også er det artig å utfordre kreativiteten og dele kunsten min med andre.
Hva er vanskelig i dette yrket?– Noen av maskinene kan veie opp mot en halv kilo, så det kan være veldig tungt arbeide for kroppen. Jeg må ta pauser innimellom, gå en tur i byen og strekke litt på meg. Noe annet er at jeg må lage et mesterverk på kort tid. Det er ofte fristende å bruke lang tid på tatoveringen, men jeg må ta hensyn til at det er vondt og slitsomt for personen som sitter der.
Les også: Her er de beste nettbrett- og mobilspillene i november
Hva er det beste med yrket?– Det er å prate med kundene mens jeg tatoverer. Det er ikke alle som får oppleve at lerrete snakker tilbake, men det gjør vi i denne jobben - og det er veldig hyggelig. Også er det er fantastisk å se ansiktsuttrykket til fornøyde kunder.