For første gang sier Sp i Trondheim høyt at de vil se nærmere på den røde streken som avgrenser marka fra boligbygging. Bakgrunnen er at partiets smertegrense for utbygging av dyrka mark er nådd. Partiet har i alle år stemt imot boligbygging på landbruksareal, men har tapt slagene – senest på Øvre Rotvoll og Overvik.

Partiets førstekandidat, Marte Løvik, og fjerdekandidat, Mariell Toven, presiserer at de ikke ønsker en omkamp om områdene som allerede er vedtatt, men at det er på tide å se nærmere på hvordan landbruksareal prises – og vurdere dagens markagrense.

- Nå sier vi stopp. Nok er nok når det gjelder utbygging av dyrka mark. Hvis Senterpartiet skal fortsette i det rødgrønne samarbeidet, har vi ikke noe mer å gi her. Derfor vil vi også vurdere å justere den røde streken for markagrensa, slik at det kan bygges boliger der dette ikke er mulig i dag. Dette er en diskusjon vi må ta. Når dyrka marka først er tatt til boligformål, er den ødelagt for all framtid, sier toppkandidat Marte Løvik.

- Fra Vikåsen til Moskva

Hun understreker at de ikke ønsker å frata byens befolkning populære friluftsområder – som for eksempel Bymarka. Men Sp mener det er på sin plass å se nærmere på marka som ligger på østsiden av byen.

- Fra Vikåsen strekker skogen seg til Moskva, den går gjennom Sverige og Finland og videre østover. Vi bør vurdere hele østsiden av byen og se om vi skal utvide markagrensa slik at det er mulig å bygge boliger her.

- Er det andre steder dette bør vurderes?

- Vi bør se nærmere på alle markaområder. Det er kanskje mulig å ta noe på den andre siden av byen også, men her er det mer sårbart. Bymarka er avgrenset med boliger på alle sider. Bratsberg er imidlertid et annet område som bør vurderes, sier Marte Løvik.

Ifølge Sp-toppene gir ikke dagens prising av dyrka marka den reelle verdien av jorda, og dette er en av årsakene til at partiet nå vil vurdere å endre markagrensa enkelte steder.

- Når en gårdbruker må avgi jorda si til veiutbygging, får han nesten ikke penger igjen. Derfor bør det på nasjonalt nivå innføres et nytt prissystem som gjør at denne jorda får en verdi mer lik boligarealer. Da kunne vi fått en tydelig grønn strek – og en justering av markagrensa, sier Løvik.

- Utbyggerne får frie hender

I bygningsrådet tirsdag ble planprogrammet for Øvre Rotvoll og Overvik vedtatt. På disse områdene er det grovt anslått at de nye boligområdene kan romme 35 000 nye innbyggere, som utgjør nesten halvparten av Trondheims forventede befolkningsvekst fram mot 2050. Trondheim kommune er ansvarlig planmyndighet, men det er utbyggerne, Rotvoll Eiendom og Overvik Utvikling, som skal utarbeide planen på vegne av kommunen. Kommunen skal likevel godkjenne planene i ettertid.

- Vi er bekymret for hvordan kommunen nå gir de private utbyggerne frie hender i planleggingen av disse to store områdene. Vi mener det er åpenbart at kommunen selv må ta hovedansvaret for dette, fordi det er mange av fellesskapets interesser som må ivaretas her, sier Sps Marte Løvik og Mariell Toven.

De to viser til at dette er store områder med viktig offentlig infrastruktur som nå skal planlegges helt fra starten.

- Her skal det etter hvert bygges veier, kollektivtrafikk, skoler og barnehager. Nettopp derfor må kommunen ta større ansvar enn de har gjort i denne saken. Her må man se på helheten, slik at utbyggerne ikke bare gjør som de vil, sier partiets fjerdekandidat i Trondheim, Mariell Toven.

- Men er det ikke vanlig at utbygger tar ansvar for planarbeidet?

- Noen ganger tar de et slikt ansvar, men her snakker vi om to store områder som skal inneholde viktig offentlig infrastruktur. Rådmannen har også i sitt saksframlegg anbefalt at kommunen selv tar større ansvar, men dette ble endret på av det politiske flertallet i bygningsrådet. Utbyggerne har det veldig travelt, de får bestemme for mye og vi frykter at viktige samfunnsinteresser ikke blir ivaretatt.