Børge Brende innledet om den utenrikspolitiske situasjonen på Høyres landsmøte søndag formiddag.
Brende startet med å uttrykke sin solidaritet med folket i Nepal etter jordskjelvet som har drept 1800 mennesker og såret 45 000. I går kveld fortalte Børge Brende til adressa.no om bekymringen for sin far, Knut Brende (76), som også befant seg i Nepal da jordskjelvet rammet. Etter to timer fikk han kontakt med faren, som var i god behold.
– Nepal trenger alt nå. Helsehjelp, medisiner og rent drikkevann. De skal vite at Norge deltar i den enorme nødhjelpsoperasjonen som nå trengs.
Krise er normalen
Så tok utenriksministeren for seg utviklingen i verden forøvrig det siste året.
– Den ene krisen har etterfulgt den andre. Det er den nye normalen nå. Vi kan ikke ta fortsatt fremgang for gitt. Ingenting er viktigere enn å holde landet trygt i en slik situasjon, sa Brende og understreket:
– Vi står sammen med våre allierte når Putins Russland bryter folkeretten. Hadde ikke vi vært krystallklare, ville Russland stått i Mariupol (by øst i Ukraina, red.anm) i dag - NATO-solidaritet fungerer!
Les også: Middelhavet skal ikke være en kirkegård
Les også: Katastrofe i cruiseleia
Innsatsen skal trappes opp
Brende sa at Norge vet hvor vi hører hjemme.
– Nato er garantisten. Vi eksperimenterer ikke med Norges sikkerhet. Norge ønsker et godt og nært forhold til Russland. Norge har ikke vendt Russland ryggen, det er Russland som har vendt grunnleggende verdier ryggen, sa Brende og forkynte:
– Vi skal ikke igjen se murer bli bygget i Europa, de er revet en gang for alle!
Brende tok for seg Mosul i Irak der kirkeklokker har ringt i to årtusener. Der har en multietnisk og multikulturell befolkning levd side om side.
– Kirkeklokkene har nå stilnet. Det er rystende å se hvordan Isil går frem med slegger og slagbolt. Brutaliteten er grenseløs. Millioner av mennesker har rømt fra sine hjem, sa Brende og lovte:
– Vi skal gjøre mer, mye mer i Middelhavet. Innsatsen skal trappes opp. Den verste flyktningekatastrofen etter andre verdenskrig har fått utviklet seg i Syria som et resultat av Syria-krigen. Syria var et mellominntektsland. Å skape fred her, vil være en viktig investering, også for egen sikkherhet, sa Brende og understreket at en politisk løsning må utvikles nå. Han var imidlertid ikke konkret på hva Norge skal gjøre.
Etter talen spurte adressa.no Brende om han kunne konkretisere opptrappingen i Middelhavet.
–Jeg hadde denne uken møte med den italienske utenriksministeren og lovte 50 millioner fra Norge. Vi er nødt til å svare på FNs appeller om nødhjelp og støtte, og dette vil statsministeren ta opp i sin helhetlig redegjørelse for Stortinget torsdag til uken, svarte Brende.
–Vil det også bli tema hvor mange flyktninger som skal hentes hit?
–Asylpolitikken ligger ikke i Utenriksdepartementet, svarer Brende.
Les også: Også Sp vil hente 10 000 fra Syria
Barn med ransel
Brende sa at fremmedkrigere skal hindres fra å reise inn og stilles til ansvar hvis de returneres. Isil må også bekjempes militært, og de middelalderske metodene stanses.
– Norge skygger ikke unna. Dette er ikke Irak og Syrias problem, terroren rammer også her. Dette truer vår måte å leve på, sa Brende og mintes terroren i København og Paris.
–Jøder skal føle seg trygge i Europa. Et Europa uten jøder er ikke Europa. Vi skal bekjempe antisemittisme, rasisme, islamofobi, kjempe for ytringsfrihet. Det nye trusselbildet krever at vi er bedre forberedt, sa Brende og fortsatte:
– Utvikling og sikkerhet er to sider av samme sak. Utenrikspolitikk er blitt innenrikspolitikk. Fattlige land skal få utvikle seg til mellominntektsland - slik går vi fra bistandspolitikk til utviklingspolitikk, sa Brende.
– Noe av det fineste jeg vet er barn med ransel på vei til skolen. Angrep på skolen er blitt mangedoblet. Skolen er blitt det farligste stedet et barn kan være. Skoler må beskyttes. 58 millioner barn går ikke på skolen . Det er 58 millioner for mye. Vi skal stoppe ekstremistene i å stoppe barn på vei til skolen.