Plutselig sto bjørnen utenfor Svein Erik Sørhøys hus. Foto: SVEIN ERIK SØRHØY

- Du skal ikke være der, tenkte Sørhøy da han så bjørnen på gressbakken utenfor huset sitt i Følling i Steinkjer.

I samme øyeblikk smatt katten ut mellom beina på husfar, uten at bjørnen lot seg affisere. Den labbet rundt på gressplena og beitet uforstyrret videre.

- Bråvekte kjerringa

- Jeg tenkte at dette må jeg dokumentere.

Deretter tok han et øyesveip i nærmeste hylle, før han ga opp og braste inn på soverommet der kona lå og sov.

- Det står en bjørn ute på plena. Hvor er videokameraet?

- Hæ? Ka du sei?

Heldigvis er kona kjapp i vendingen, og har rede på det meste.

Et lite minutt senere sto de begge i verandadøra, og sikret dokumentasjon med fotoapparat og kamera. Klokka var 23.00 onsdag kveld.

Plystret til bjørnen

- Det er helt utrolig at vi fikk oppleve dette. Jeg kjenner folk som har vært klare med kamera i flere tiår, uten å se snurten av en bjørn. Og så står den plutselig utenfor stueveggen vår.

Sørhøy plystret på bjørnen og filmet så lenge batteriet holdt.

- Den kikket på meg da jeg plystret, men fortsatte å spise etterpå. Jeg kan ikke så mye om bjørn, og aner ikke noe om størrelsen i forhold til alder. Jeg så at den hadde en grå stripe langs ryggen, så kanskje var det en litt gammel bjørn?

Store labber

Etter at bjørnen plutselig tok bena fatt og løp og forsvant i skogen, gikk Sørhøy ut for å se om bamsen hadde lagt igjen spor.

- Jeg har hørt om obervasjoner av bjørn ikke langt fra oss, så jeg måtte se nærmere etter. Den hadde store labber, og jeg kunne ikke dekke sporet med neven, for å si det sånn.

Selv var ikke Svein Erik Sørhøy redd i møtet med bamsen, og han har ikke tenkt å la det sjeldne besøket påvirke bevegelsesfriheten til barna.

- Vi er uansett sammen med de to minste når de er ute, og har en eiendom som er inngjerdet. De tre største, som er fra 7-13 år, får nok fortsette leken som før. Det blir ikke noe fengsel her, sier han.