Det er en selvsikker Coop-sjef som møter Aftenposten i det gamle hovedkontoret til Ica på Sinsen i Oslo torsdag formiddag. Smilet går nesten rundt når han forteller om resultatene.
I 2015 hadde Coop Norge, som består av alle de selvstendige samvirkeselskapene og Coop Norges konsernselskap, et driftsresultat på minus 443 millioner kroner. I fjor endte dette på pluss 1455 millioner kroner. Resultat før skatt endte på 1,47 milliarder i 2016 mot et underskudd i 2015 på 624 millioner
– Det er en fantastisk resultatforbedring. Men det aller viktigste er at butikkene har organisk vekst og tar markedsandeler, sier Coop-sjef Geir Inge Stokke.
Ved utgangen av 2016 hadde de 29,4 prosents markedsandel.
– Dette gjør oss til en klar nummer to i markedet, og det gjør også noe med innkjøpsmakten vår. Det merker vi godt, sier han.
Les også: Nå skal han ta Coop fra milliardunderskudd til 100 millioner i pluss
– Større vekst enn ventet
Det var i oktober 2014 Coop varslet at de ville kjøpe Ica Norges 553 butikker for 2,5 milliarder kroner. Hvis de hadde slått seg sammen umiddelbart, ville Coop endt opp med en markedsandel på 33,8 prosent: 22,3 prosent hadde de allerede, pluss Icas 10,5 prosent.
Dette tallet ble brukt i flere sammenhenger for å beskrive hvor stor Coop ville bli. Men sånn gikk det ikke. Siste offisielle Nielsen-tall viser at Coop ikke har vokst like mye som hele gamle Ica.
Med en markedsandel på 29,4 prosent, er det 4,4 prosentpoeng under det de to kjedene hadde tilsammen, før sammenslåingen.
– Fikk dere det dere betale for i form av markedsandeler?
– Ja, vi mener vi har fått det vi betalte for og mer til. Det er tallene vi leverer i dag et bevis på, sier han.
Forretningsplanen som ble lagt til grunn for oppkjøpet, beregnet en markedsandel på 29,2 ved utgangen av 2016. Når den nå er høyere, mener han at de har lykkes godt.
– Norgesgruppen fikk ett prosentpoeng av Konkurransetilsynet, for å si det sånn, sier Stokke.
Fikk ikke kjøpe alle butikkene
Norgesgruppen, som eier Kiwi, Meny, Spar og Joker, fikk overta 50 Ica-/Rimi-butikker, og Bunnpris overtok 43. I tillegg la Coop ned 115 Ica-butikker de mente var ulønnsomme.
– Alt dette tok vi med i beregningen vår. Da regnet vi med at vi ved utgangen av 2016 skulle ha en markedsandel på 29,2. Når vi overgår det, er vi veldig fornøyd, slår Stokke fast.
Rema fikk ikke anledning til å kjøpe noen av Icas butikker, men har i samme periode økt sin markedsandel med tre prosentpoeng. Samtidig benyttet de sjansen til å «fiske litt i rørt vann», som Tom Kristiansen, daværende sjef for Rema 1000 Norge, sa til Aftenposten for to år siden.
Det medførte at Rema slo kloa i et 20-talls butikker. Noen er allerede overtatt, andre har de en langsiktig plan for å overta.
– Rema må gjerne skryte av det, men fakta er at vi tar kunder fra Rema. Det ser vi i de lokale markeder, sier Stokke og legger til:
– Vi har en veldig god start på 2017 også.
Rema sier til Aftenposten at det er fint at Coop klarer å styrke sin konkurranseevne og utfordre den desidert største aktøren i det norske dagligvaremarkedet, Norgesgruppen.
– Her har vi et felles mål. Det er avgjørende for å sikre konkurransen i dagligvare og sikre at kundene våre får laveste pris. Vi kan ikke forstå at Coop har kommet frem til at de tar disse kundene fra Rema, da vi hadde kundevekst i 2016, sier nestleder i kommunikasjonsavdelingen i Rema, Ann-Kristin Pettersen.
Les også: Coop vekstvinner i 2016
– Vi er venner med alle
De siste månedene har det vært stor debatt rundt Remas «bestevenn»-strategi. Rema har valgt å satse på noen leverandører og videreutvikle deres produkter.
En av konsekvensene er at andre leverandører kastes ut av hyllene i lavpriskjeden.De mener at norske dagligvarekjeder er for like, og ønsker å skille seg ut.
– Vi vil utnytte den oppmerksomheten rundt vareutvalget i butikk som er nå. Mens noen har kuttet ned på varene de har i sine butikker, har vi valgt å holde antall varer stabilt. Også i lavpriskjedene, sier Stokke, og legger til:
– Vi er venner med alle. Og har plass til alle i en av våre kjeder.
Flere ganger i intervjuet trekker han frem at kunden alltid skal være førsteprioritet, og at de nå jobber aktivt med blant annet kundedata for å finne ut mer om hva kundene ønsker seg. Det betyr blant annet flere varer i hyllene.
– Vi har ulike butikkjeder, med de store supermarkedene Mega som kan ha opp til 25.000 varer i hyllene. Dette må vi få bedre frem, og vi må styrke supermarkedsegmentet, sier han.
Mega har lenge slitt, men Stokke er optimistisk. De siste tre månedene av 2016 snudde kjeden og leverte positive tall. Men aller mest fornøyd er han med lavpriskjeden Extra.
– De har en organisk vekst på 5,6 prosent, det er mer enn noen andre i bransjen. Det får vi fordi vi hører på kunden og hva de vil ha. Vi justerer oss hele tiden, sier Stokke.
Les også: Overskudd to siste år: 10,4 milliarder kroner
Utbytte til kundene
Coop er et samvirkeselskap, noe som betyr at de eies av alle som har et innskudd i samvirkene rundt om i landet.
– Så det utbytte de andre familieeide dagligvarekjedene tar ut til seg selv, det betaler vi til våre kunder. I fjor utbetalte vi 752 millioner kroner til kundene, sier han.
Coop hadde i fjor en driftsmargin på 2,5 prosent, det vil si at for hver 100-lapp satt selskapet igjen med 2 kroner og 50 øre før skatt og renter. Dette er det laveste i bransjen.
– Er driftsmarginen god nok for dere?
– Vi er veldig fornøyd i dag. Det er ikke noe poeng for oss å generere mest mulig på bunnlinjen, men vi trenger endel penger for å gjøre de investeringene som må til for å nå målene, sier Stokke.
I løpet av 2020 har han som mål å nå 30 prosent markedsandel. Da må han få på plass flere it-systemer og flere butikker.
– Vi ser at konkurrentene åpner flere nye butikker enn oss. Det må vi gjøre noe med, og det koster penger, sier Stokke.