Fjerning av barnefattigdom er et spørsmål om vilje, sa Frp-leder Siv Jensen i 2013. Nå refses hun for kutt som rammer fattige barnefamilier, skriver aftenposten.no.

Nina Kirca har drevet valgkamp for Høyre. Nå har hun vurdert å melde seg ut.

- Tanken har slått meg om jeg måtte melde meg ut av partiet jeg har vært medlem i siden jeg var tolv år. Men jeg kommer nok ikke til å gjøre det, sier hun til Aftenposten.

Med ansvar for tre barn får hun i dag rundt 87.000 kroner i året i barnetillegg. Når reduksjonen begynner å gjelde i 2016, er det de to yngste som rammes. Familien kan regne med rundt 50.000 kroner i redusert barnetillegg når reduksjonen får full effekt.

"Hvis vi virkelig vil"

Foran TV-kameraer fra NRK, satte de fire borgerlige partilederne seg ned i februar 2013. De lovet en felles kamp mot barnefattigdom.

- Det er uverdig at så mange mennesker lever i fattigdom i vårt rike land. Det er verre å være fattig i et rikt land, fordi forskjellene blir så slående og så sterke, sa Siv Jensen til NRK den gang.

"102.000 barn lever i fattigdom i rike Norge, og det kan vi gjøre noe med hvis vi virkelig vil", skrev Frp-lederen på sin egen Facebook-side rett før jul i 2012.

Som finansminister presenterte hun onsdag et budsjett som ga de rikeste i landet et kutt på 4,1 milliarder i formuesskatt. Samtidig varslet hun betydelige kutt for noen av de svakeste gruppene i landet.

Eriksson forsvarer kutt

SV-leder Audun Lysbakken mener kuttet gjør at flere barn i Norge blir fattige, og at noen av de fattige vil bli enda fattigere.

- Regjeringen sier dette får flere i arbeid, og dermed ut av fattigdom?

- Det vi har sett er ekstremvarianten av arbeidslinjen. Den vil føre til mer fattigdom og ikke mer arbeid. Når du kutter så dypt som du gjør i barnetillegget for uføre, ligger det under en tanke om at mange uføre egentlig ikke er syke. Det er å ta arbeidslinjen ut i det ekstreme, sier Lysbakken til Aftenposten.

Arbeidsminister Robert Eriksson forsvarer kuttene.

- Behovsprøvd barnetillegg i dagens uførepensjon gir dårlige arbeidsincentiver for dem som har restarbeidsevne fordi uføreytelsen i noen tilfeller kan bli høyere enn hva du kan få i arbeidsinntekt, skriver statsråden i en e-post til Aftenposten.

Vil jobbe

Nina Kirca fikk full uføretrygd i 2011. De to siste årene forsøkte hun å komme tilbake i 80 prosents stilling som lærer. Det gikk bra en stund, men nå orker hun ikke.

- Det er jo når jeg jobber, at jeg føler at jeg er hele Nina. Det var et vondt skritt å ta da jeg søkte om trygd, og slik tror jeg de fleste har det.

Hun er helt enig i at arbeid er den beste løsningen, men noen ganger går det ikke.

- Og da er det urettferdig at det er barna mine som rammes.

Arbeidslinjen

Samtidig som de rikeste får 4,1 milliarder i formuesskattelette, kommer budsjettet med en høy pris for noen av de fattigste.

- Jeg er overrasket over summen av innstramminger overfor de fattigste barnefamiliene. Det kommer fra en regjering som består av politikere som har harselert over at vi ikke har klart å avskaffe barnefattigdommen. Det er spesielt å se at de gjennom en rekke målrettede tiltak gir de fattigste familien mindre å leve av. I sum er det iskaldt for de fattige barna. Det gjør at vi vil få flere fattige barn og noen av de fattige vil bli enda fattigere, sier SV-leder Audun Lysbakken til Aftenposten.

7 tiltak som svir

1. Kraftig redusert barnetillegg for uføre

Fra 2016 vil nye uføre med lavest trygd få inntil 28 300 kroner mindre i barnetillegg pr. barn i året. I dag gis det et behovsprøvd tillegg på ca. 35 350 kroner. Det reduseres til 27 kroner dagen fem dager i uken (7020 kroner i året). Uføre som allerede mottar dagens tillegg når omleggingen kommer, vil få det gradvis trappet ned med en fjerdedel i året fra 2016 til 2018. Selv om redusert barnetillegg ikke merkes før i 2016, vil mange uføre småbarnsfamilier med gjeld rammes av hardere skattlegging av uføretrygden fra og med neste år.

2. To år mindre med overgangsstønad

Enslige forsørgere kan få overgangsstønad på nesten 200 000 kroner i året. Ytelsen skattlegges som vanlig inntekt. I dag kan de få slik stønad i inntil tre år. Regjeringen reduserer perioden til ett år – eller til man får lovfestet barnehageplass. Endringen gjelder ikke dem som allerede mottar slik stønad men nye tilfeller fra 1. januar 2015.

3. Dyrere barnehage

Regjeringen setter opp maksprisen med 175 kroner fra nyttår. Det nye regelverket som skal gi billigere barnehage til de med de laveste lønningene, iverksettes først fra august. I mellomtiden får også de aller fattigste dyrere barnehage. Regjeringen lover familier med skattbar inntekt under 405 000 kroner 500 kroner billigere barnehage i gjennomsnitt fra august neste år. Men gjennomsnittstallet skjuler det faktum at også folk under denne inntektsgrensen får dyrere barnehage neste år – året sett under ett. Det nye regelverket skal sikre at ingen betaler mer for én plass enn 7 prosent av familiens samlede person- og kapitalinntekt.

4. Færre får foreldrepenger

Foreldrepenger får man først hvis man tjener 88.370 kroner neste år – dobbelt så mye som i dag. Endringen trer i kraft fra 1. juli.

5. Reelt sett redusert engangsstønad

Har man ikke krav på foreldrepenger, får man engangsstønad på 38.750 kroner ved fødsel. Beløpet økes ikke i takt med prisstigningen.

6. Reelt sett lavere kontantstøtte

Dagens støtte på 6000 kroner i måneden blir ikke prisjustert. Når beløpet ikke økes i takt med prisstigningen, blir beløpet litt mindre verdt. Dersom beløpet hadde blitt justert opp i takt med forventet prisvekst på 2,1 prosent, ville det vært 126 kroner høyere i måneden.

7. Reelt sett redusert barnetrygd

Barnetrygden står stille: 970 kroner i måneden (11.640 kroner i året). Når summen ikke økes i takt med prisstigningen, blir beløpet reelt sett mindre verdt. Prisjustert ville beløpet blitt 244 kroner høyere pr. barn under 18 år.

Siv Jensen: Arbeid er viktigst

Finansminister Siv Jensen hadde ikke tid til å snakke med Aftenposten torsdag, men svarte på e-post uten mulighet til oppfølgingsspørsmål. Slik mener hun at budsjettet som ble presentert i går bidrar til å minske forskjellene i Norge:

"De største forskjellene skapes mellom de som har jobb, og de som ikke har jobb. Budsjettet vi la frem bidrar til at flere kan komme i jobb, og at flere jobber kan skapes. I tillegg gjør vi en rekke målrettede tiltak for de som Arbeiderpartiet plasserte nederst ved bordet. Vi sørger for et løft i rusomsorgen og psykiatrien, vi innfører lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistent, vi oppretter tilbud for voldsutsatte barn, og vi sørger for at de som har minst får billigere barnehage og større grunnstipend".

- Hvordan bidrar kuttet i barnetillegget til uføre til å rette opp disse «uverdige» forholdene for fattige barn?

"Vi foreslår mange målrettede tiltak for å gjøre hverdagen bedre for barn som lever i familier med dårlig råd. Blant annet med å gjøre barnehageplassen billigere for de som trenger det mest. Det at vi i tillegg gjør det lettere for folk å komme i jobb, er bra for veldig mange".

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson sier det nye budsjettet gjør mye for å bedre situasjonen for de fattigste, men at Regjeringen ikke har kunnet gi penger til alt.

- Vi ønsker å skape et robust velferdssamfunn for framtida. Det betyr at vi også må gjøre prioriteringer. Alle kan ikke få alt, men de som trenger det mest skal få det de behøver. Dette betyr i praksis at regjeringen tetter viktige hull i vårt sikkerhetsnett i dag og styrker innsatsen for barn i en vanskelig situasjon. Vi styrker tjenesten for voldsutsatte barn, styrker barnevernet og øker satsingen på rus og psykiatri som vil være bra for barn som vokser opp med foreldre som er rusmisbrukere, sier Eriksson i en epost til Aftenposten.