En norsk jente ble presset av en utenlandsk nettbruker til å betale alle konfirmasjonspengene sine mot at personlige bilder av henne ikke skulle bli spredd på nettet, opplyser leder Hans Marius Tessem i Slettmeg.no.

Han er ansatt i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og kan fortelle at historien ikke er unik. Kjeltringer på nettet utvikler stadig metodene sine og tar i bruk nye kyniske virkemidler.

I løpet av årets ti første måneder har organisasjonen behandlet 78 trusselsaker, og de fleste av disse handler om at personer er blitt truet med at private bilder og video ville bli publisert, hvis de ikke gjorde som utpresseren ønsket.

Personene bak truslene befinner seg ofte i utlandet, og utnytter som regel tillitsforhold som de har bygget opp over tid.

- Dessverre er det kjent at enkelte blir utsatt for trusler om at kompromitterende materiale skal offentliggjøres, eller gjøres kjent for en bergrenset krets. Hensikten kan være økonomisk profitt, seksuelle tjenester eller bare generell skade av omdømme, sier kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due i Kripos til adressa.no.

- Gir komplimenter og skryt

Fremgangsmåte kan variere fra sak til sak, men erfaringer som Slettmeg.no har gjort er at det ofte rammer unge personer.

- Det kan være et tillitsforhold som bygges opp over tid. De får komplimenter og det føles som en fin greie, har mange fortalt til oss. De får masse skryt og til slutt blir de nesten litt hektet på det, så går det steg for steg videre. Strikken strekkes videre til at personen ber om å få se deg naken eller få et bilde av brystene, sier Tessem.

I noen av sakene er offeret blitt presset for summer opp mot 20 000 kroner, ifølge Tessem.

- Hvordan starter dette?

- Det kan være alt mulig. Det er ikke noe spesielt mønster, slik vi ser det. Det kan begynne med en kommentar på Facebook, Instagram eller en tilfeldig Kik-melding.

Følg adressa.no på Facebook

Vanskelig å stoppe

Det er de lokale politidistriktene som etterforsker slike saker, men ofte viser de seg vanskelig å etterforske.

- Hovedfokuset til offeret er selvfølgelig å få materialet permanent slettet. Ofte kan dette være vanskelig, da digital informasjon spres meget raskt, sier Due i Kripos.

Politiet oppfordrer derfor nettbrukere til å tenke seg godt om før man deler bilder, video eller tekst som kan misbrukes.

- Kripos har ikke kapasitet eller anledning til å følge med alle steder på nettet hvor det kan utøves kriminalitet. I mange tilfeller er disse tjenestene lokalisert i utlandet og internasjonalt politisamarbeid har fokus på denne typen tjenester, men teknologien muliggjør raske forflytninger på tvers av landegrenser for dem som driver slike tjenester, i tillegg benytter de seg av anonymiseringstjenester som finnes tilgjengelig, opplyser han.

- Spill med åpne kort

For dem som blir utsatt for utpressing eller trusler på nettet, anbefaler Slettmeg.no at det spilles med åpne kort.

- Utpressing er politisaker og man bør søke hjelp. Hvis slikt skjer, er det bedre å spille med åpne kort. Da har du tatt bort noe av pressmiddelet, hvis mor og far allerede vet hva som skjer, sier Tessem.

En forholdsregel som kan hindre at du blir pekt ut som offer, er å skjule nettverket ditt i sosiale medier.

- Ikke la det fremgå hvem du omgir deg med og skjul vennelisten din. Det gjelder spesielt når det er ukjente personer som ikke kjenner deg eller nettverket ditt, sier Tessem og forteller at dette kan gjøre jobben langt vanskeligere for utpressere.