- Kapital gir avkastning. De kan ikke lage et system som gjør at de med kapital får et enda større forsprang enn de allerede har, sier eiendomsutvikler Ivar Koteng til adressa.no.

For få uker siden foreslå Finanstilsynet å stramme inn reglene for bankenes boliglånspraksis.

Kravet om at en boligkjøper ikke kan låne mer enn 85 prosent av boligens verdi - og dermed må ha 15 prosent i egenkapital - bør bli ufravikelig, ifølge tilsynet.

Mener unge blir rammet

Flere har reagert negativt, deriblant privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank1 SMN. Reite mener forslaget særlig vil ramme unge boligkjøpere uten rike foreldre som kan hjelpe til med egenkapital.

Nå kaster også Ivar Koteng seg inn i debatten. Han mener tilsynets forslag er «ekstremt urettferdig», og har på egne hjemmesider kommet med følgende eksempel:

  • Et ungt par har en lønn som kan forsvare et boliglån på tre millioner kroner. De mangler egenkapital, og må derfor leie i stedet for å kjøpe. Det koster 12 000 kroner per måned. Det blir 432 000 kroner på tre år. De klarer å spare 5000 kroner i måneden, og på tre år blir dette 180 000 kroner. Det er fortsatt ikke nærheten av å dekke egenkapitalkravet.

  • Et annet ungt par med samme lønn klarer å låne 450 000 kroner fra foreldrene sine. De tar opp lån i banken på 2,55 millioner kroner. De betaler en rente på 3,25 prosent til både foreldre og banken. På tre år gir dette en rentekostnad på 293 000 kroner.

Men renten gir et skattefradrag på 27 prosent. Det er også sannsynlig at boligen stiger i verdi på disse tre årene. Koteng gjør et forsiktig anslag på to prosent verdistigning. Det tilsvarer en total verdistigning på 60 000 kroner dersom boligen koster tre millioner.

Kommer med eget forslag

Konklusjonen på regnestykket blir at paret med rike foreldre vil bli 398 000 kroner rikere enn det paret som ikke får lån med 15 prosent egenkapitalkrav.

- Det må da være uakseptabelt! skriver Koteng, som heller foreslår at det bør bli pliktig å betale avdrag på lånet.

- Rein avdragsplikt er mye mer rettferdig, sier han.

- Det er bare én av sju lånetagere som bare betaler rente. Vil ikke et slik tiltak ha mindre effekt, dersom målet er å dempe gjeldsveksten i norske husholdninger?

- Da er det bare å sette kravet om avdrag høyere. Egenkapitalkravet er ekstremt urettferdig, men avdragsplikt rammer alle likt, sier Koteng.

Strengere enn tilsynet

Avdragsplikt er faktisk ett av de forslagene Finanstilsynet nå har presentert. Tilsynets direktør Morten Balterzen mener det bør være avdragsplikt på alle boliglån som overstiger 65 prosent av boligens verdi, og at det skal nedbetales minst 2,5 prosent årlig.

Ivar Koteng vil være strengere: «Innfør avdragsplikt på seks prosent årlig på den delen av lånet som er over 50 prosent av boligens verdi», skriver han på hjemmesidene.

Svenskene har innført en litt mildere variant av det Koteng foreslår. I november i fjor varslet Finansinspektionen at låntakere skal pålegges å betale avdrag så lenge lånet utgjør mer enn halvparten av boligverdien.

Lån over 70 prosent skal nedbetales med minst to prosent av det opprinnelige lånebeløpet per år, mens lån mellom 50 og 70 skal nedbetales med minst én prosent årlig.