Forskningsrådet deler ut 1,3 milliarder kroner til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser. 700 millioner kroner, eller over halvparten, går til elleve forskningsprosjekter som skal ledes fra Trondheim.

Tildelingen fant sted under Forskningsrådets møte 25. juni. I alt 29 prosjekter ble tilgodesett med penger. Elleve av disse prosjektene blir ledet fra Trondheim. NTNU er involvert i prosjekter som til sammen får over 782 millioner kroner. Sintef er involvert i prosjekter som totalt får 547 millioner kroner.

Se alle trondheimsprosjektene her.

Samarbeidsprosjekter

NTNU og Sintef arbeider sammen om seks av disse prosjektene. Disse tildelingene gjør trondheimsmiljøet i stand til å drive flere laboratorier som er viktig for forskningen både i Sintef og NTNU.

Den største tildelingen er de 150 millioner som går til ECCSEL Norway, en del av den felleseuropeiske infrastrukturen for karbonfangst som både Sintef og NTNU er sterkt involvert i. ECCSEL står helt sentralt i deres store satsing på karbonfangst, heter det i en felles pressemelding fra NTNU og Sintef.

Bovim: – Stor anerkjennelse

– Dette er en stor anerkjennelse av våre forskningsmiljøer. Finansiering av god infrastruktur til forskning er viktig for å få de beste internasjonale forskerne til Trondheim, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Han sier bevilgningene er veldig viktig for forskningen i Trondheim, og syns det er naturlig at en så stor del av pengene går hit siden Trondheim er en hovedaktør i teknologisk forskning i Norge.

–Med disse pengene som nå kommer, påtar vi oss et stort ansvar for at både utstyret vi får og forskningen vi gjør, kommer andre til gode, sier Bovim.

Steinsmo: – Bidrar til grønt skifte

Både Bovim og Sintef-sjef Unni Steinsmo understreker at mange av prosjektene er samarbeid mellom NTNU og SINTEF.

–Sammen skaper vi løsninger som Forskningsrådet har tro på. Dette er investeringer som er viktige for omstillingen av Norge og det grønne skiftet, sier Steinsmo.

–Det som kjennetegner slike satsinger, er at alle er samarbeidsprosjekter, understreker Gunnar Bovim.

Gir mulighet til ny forskning

–Vi må stille utstyret til rådighet for andre og påse at forskningsresultatene vi kommer fram til blir publisert og gjort kjent.

Bovim sier at pengene går til forskningsutstyr og infrastruktur og finansierer forskning det ellers ikke hadde blitt noe av.

–Nå skal vi bruke denne infrastrukturen til prosjekt vi ikke har engang har kommet på tanken om, sier han.