- May-Britt var attpåklatten, forteller Leifmar Andreassen, som er i Stockholm og følger Nobel-programmet. Onsdag får han se lillesøster motta nobelprisen av svenskekongen.

10 år skiller Leifmar og May-Britt i alder. De tre andre søstrene er eldre enn ham. Leifmar jobber som teknisk sjef i offshorerederiet Remøy Management i Fosnavåg.

Vanlig familie

- Hvordan var hun som barn?

- Nysgjerrig. Hun for rundt med forstørrelseglass og så på alt mulig. Hun var alltid glad og blid - men veldig kresen i matveien.

Leifmar beskriver familien som en helt vanlig familie på Sunnmøre. Faren var snekker og moren var hjemmeværende. Han var innfødt fosnavåging, hun kom fra Stjørdal.

Litt "bortskjemt"

Som attpåklatt, var May-Britt en tanke "bortskjemt" antyder Leifmar, uten at han vil utdype det noe nærmere.

17-år gammel dro han til sjøs og fulgte ikke lenger så mye på oppveksten til søsteren. Men da han var hjemme mens May-Britt gikk på videregående, trådte han til.

- Jeg hjalp henne med matematikken, forteller han.

Nobel-bomben

Storebroen har fulgt med karrieren til søsteren og svogeren Edvard fra starten. Leifmars kone, Olaug, har mange ganger stilt opp som barnevakt for Moser-paret.

I høst fikk den tekniske sjefen i Remøy Management en stor overraskelse.

- Den 6. oktober kom sjefen inn på kontoret til meg. Han sa at han hadde hørt noe om May-Britt Moser på radioen. Var ikke hun søstera mi? Jo, det er hun. Det var noe han i radioen sa, om at hun hadde fått en slags pris. Da jeg etter hvert skjønte hva det handlet om, var det uvirkelig.

På bortebane

- Skjønte du alt hun sa i nobelforedraget?

- Nei, sier Leifmar med et lurt smil. - Men jeg hadde en liten ide.

- Hvordan er det å være med på Nobel-sirkuset her i Stockholm?

- Stort. Det er ikke i disse kretser vi vanker. Vi får oppføre oss til vi kommer hjem.