– Vi er veldig kritisk til hvordan bolighandel i Norge foregår. Meglerbransjen har altfor stor innflytelse, og de har lagt premissene. Det er naivt å tro at egoistisk egeninteresse ikke spiller en rolle.
Det sier Thomas Bartholdsen, som er fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet. Uttalelsene er generelle, men kommer på bakgrunn av Adresseavisens sak lørdag, da et eldre par fra Trondheim fortalte sin historie.
Minstepensjonistene endte opp med en regning på 454 000 kroner da de av økonomiske årsaker ville trekke seg fra en bolighandel. For å betjene gjelden måtte de selge bilen og bruke sparepenger. Avisen snakket også med en delvis ufør kvinne, som i fjor vant en budrunde på en bolig nær sentrum. Da handelen viste seg å bli for dyr, måtte hun ta opp et privat lån for å betale en regning på 260 000 kroner.
Det har vært et mareritt
Bartholdsen kaller bolighandelen i Norge «en skandale».
– Høyt vederlag, lite ansvar
– Svært mange er misfornøyde. Jeg har sett undersøkelser fra Midt-Norge der én av tre unge sier de angrer på boligkjøp, altså den viktigste investeringen de gjør i livet. Alle konfliktene, rettssakene og tvistene om boligens tilstand burde fått alarmklokkene til å gå. Bare basert på misnøyetall vil jeg kalle bolighandelen i Norge en skandale, sier Bartholdsen, som mener det er «meglerforetakenes skyld»:
– Meglerforetakene har snodd seg unna og lagt til rette for at det tyngste ansvaret ligger hos kjøper, selger og forsikringsselskaper. Selv kan de med veldig enkle arbeidsoperasjoner ta veldig høye vederlag og ha veldig lite ansvar, legger han til.
Vil endre forskriften
Undersøkelsen han viser til ble lagt frem av Sparebank1 SMN for tre år siden. Den viser at unge voksne i alderen 20-35 bruker knapt to dager på å bestemme seg for hvilken bolig de vil kjøpe. Til sammenligning bruker de over tre uker på å velge mobiltelefon.
Et av Bartholdsens viktigste ankepunkt mot dagens bolighandel er at den foregår «utrolig raskt». Etter at det ble vanligere i bransjen å ta betalt per visning, selges stadig flere boliger etter bare en eneste visning, hevder han. I dagens forskrift om eiendomsmegling heter det at megleren ikke skal «formidle bud med kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter annonsert visning». Dette bør endres til «andre virkedag», mener fagdirektøren.
– Bare meglerne tjener
– Vi mener forbrukeren bør få minst én full dag etter visning til å sammenligne alternativer, snakke med familie, fagfolk på bygg og bankrådgiver, lese all informasjon som er fremlagt og forstå denne, stille spørsmål til megler og vurdere de samlede kostnadene, sier han.
Han peker på at unge, uerfarne boligkjøpere, men også mennesker som har få ressurser eller er sårbare, kan være ekstra utsatt for å bli dratt inn i konkurransesituasjonen ved en budrunde.
– Det du egentlig vinner er en den høyeste regningen. Det er bare meglerbransjen som tjener på at budrunden går raskt. Etter lunsj neste dag kan de gå i gang med nye oppdrag. Selv ikke selger har interesse av at det skal gå så utrolig fort.
– Hvorfor ikke?
– Flere boligkjøpere deltar ikke i budrunden fordi de rett og slett ikke rekker det. De har jobber og liv. Flere har oppgitt til oss at de har vært interessert i en bolig, men ikke rukket å by, sier Bartholdsen, som mener «politikerne bør ta makten over bolighandelen tilbake».
– Det må tas større hensyn til selger og kjøper, og mindre til meglerforetakenes interesser, sier han.
Avviser kritikken
Eiendom Norge mener meglere tar et stort ansvar i norsk bolighandel, og kaller påstanden om makt «ytterst merkverdig».
– Bartholdsens påstander faller på sin egen urimelighet. Eiendomsmeglere har et tungt regulert profesjonsansvar gjennom lovverket. Forbrukerne er sterkt beskyttet når de bruker eiendomsmeglere, sier direktør Christian V. Dreyer i bransjeorganisasjonen Eiendom Norge.
– Har meglerne blitt for mektige?
– Det er en ytterst merkverdig påstand. Jeg forstår ikke hva Bartholdsen mener, og kan derfor ikke kommentere akkurat det, sier han.
– Er det et godt forslag at meglere ikke skal kunne formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12 andre virkedag etter visning?
– Vi er opptatt av å gi forbrukerne tid når de skal kjøpe bolig, og er åpne for å diskutere dette forslaget. Regelverket må være forutsigbart for forbrukerne, men dette hører hjemme i avhendingsloven, som regulerer forholdet mellom kjøper og selger. Konsekvensen av å ha dette i meglerforskriften er at kjøper tar direkte kontakt med selger, fordi megler ikke får lov til å formidle budene, sier Dreyer.
– Har meglerbransjen lagt alle premisser for hvordan bolighandel i Norge foregår?
– Jeg forstår ikke helt hva Bartholdsen mener med det utsagnet. Faktum er at meglerbransjen har bidratt til å dempe konfliktnivået. En rekke undersøkelser, deriblant norsk kundebarometer, viser også at forbrukerne i økende grad er fornøyd med meglerbransjen. De fleste ser at det er viktig å ha fagfolk til å håndtere handelsprosessen på en skikkelig måte, sier han.
– Er det slik at meglerbransjen har skjøvet ansvaret bort fra seg selv og over på kjøpere og selgere?
– Nei. Vi tar et stort ansvar. Blant annet ved å innhente all informasjon og avdekke mangler overfor kjøper og selger. Vi gjennomgår grunnboksutskrifter, servitutter og sameiedokumenter, gjerne flere hundre sider, og trekker ut relevant informasjon som forbrukerne får fremlagt. Eiendomsmeglere har tre års utdanning og to års relevant praksis, påpeker Dreyer.