– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

– Vi flyttet nettopp inn i nye lokaler, noen etasjer over Mathallen. Her er det fine, lyse lokaler og alle sitter i åpent landskap. Jeg liker det, det gjør det lettere å følge med på hva som skjer. Vi har hele tiden mange ulike prosjekter gående, og med landskap er det lett å kaste opp et problem og raskt finne en løsning. Når det er sagt, så er vi alle flinke til å være stille og vi har stillerom til telefonsamtaler og møter.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

– Jeg bor på Vikhammer og det blir som oftest med bil. Men nå har jeg fått meg elsykkel, og det er veldig morsomt. Jeg smiler hele veien.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

– De sier jeg er åpen og tillitsfull. Jeg er opptatt av å gi de ansatte tillit og selv om jeg er resultatorientert er jeg ikke detaljorientert. Min oppgave som leder er å ha det store bildet, så kan andre ta seg av detaljene. Jeg har uansett ikke kapasitet til å ta meg alt.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?

– Nå har vi ikke så ofte fest, men når det skjer så er jeg selvsagt med og det er alltid veldig hyggelig. Vi arrangerer festivaler selv også, både mat- og bryggerifestival. Etter at festivalene er avsluttet lager vi en avslutningsfest for de frivillige.

– Er du også med på nachspielene?

– Nei, festen er morsomst før midnatt. Etter det er jeg for trøtt.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

– Som leder må jeg ta avgjørelser hele tiden, og jeg forsøker å optimalisere beslutningene ut fra hva som er best for prosjektet, bedriften og de ansatte. Som leder må jeg også akseptere at beslutningene kan bli feil. Da er det viktig å erkjenne det, korrigere og gå videre.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?

– Vi snakker mye sammen om hva vi skal gjøre, og jeg forsøker å være tydelig på hva som er godt nok. Vi har alle alltid mye å gjøre og av og til må godt nok nettopp være godt nok, og så må vi ikke være redde for å gjøre feil. Alle gjør feil innimellom. Det må vi leve med og så gå videre. Jeg forsøker også å inspirere med å feire våre seire, vi har mye jubel og mange seiersdanser på jobb.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

– Vi er få og jobber ganske tett og blir derfor godt kjent. Men de fleste er småbarnsforeldre, og da er hverdagen travel og det blir lite tid til treff utover arbeidstid.

– Er du også familiens sjef?

– Nei, den jobben deler jeg med Knut, og i tillegg har vi tre flinke jenter, på 7, 11 og 13 år, som også vil ha et ord med i laget.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?

– Jeg gikk fra Sjusjøen til Rena da jeg var ti år, på nye lyseblå Madshus DB glassfiberski. Jeg hadde så vanvittig god glid at jeg kjørte fra tre seige birkebeinere ned til Rena. Det følelsen blir det uansett umulig å kopiere nå, derfor kommer jeg ikke til å delta i Birken. Det blir mest hverdagstrening på meg, som å sykle på jobb og på på ski samtidig som ungene er på skitrening. Jeg går klubbrenn det, da det skal jeg ha.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

– Ja, jeg håper jeg får lov til å fortsette som leder. Jeg synes det er morsomt og inspirerende.