– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

– Jeg har endelig fått rotet til meg et kontor som jeg deler med min gode venn og partner, kokken Adrian Løvold. Jeg har faktisk ikke hatt kontor før nå, jeg har jobbet der jeg har vært og kontoret har vært med i veska mi. Nå har vi fem restauranter og i september åpner vi den sjette, så da er det å tide med kontor. Jeg har til sammen ti ledere ansatt så det nye kontoret, som ligger i andre etasje over Kos i Carl Johansgate, blir også et møtested.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

– Jeg sykler eller går. Selv om jeg har tilgang på bil, så brukes den sjelden. Jeg bor på Øya og skal jo bare inn til Midtbyen.

LES MER: Gabriel Qvigstad, påtroppende leder i Sudentersamfunet: Vennskap skaper effektivitet.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

– Kanskje en liten sosekopp ... Ja, jeg tror nok de oppfatter meg som det, men det stemmer ikke. Jeg har full kontroll. Jeg håper også de vil si at jeg er ærlig, rettferdig og snill. Ellers ... nei, jeg vet ikke jeg altså, du må nesten spørre dem.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?

– Ja, jeg tar gjerne en fest, om det er sommer- eller vinterfest så er jeg til stede. Denne jobben er en livsstil og en del av meg, både til hverdags og fest.

– Er du også med på nachspielene?

– Nja, det blir ikke så mye av det lenger. Jeg har jo en datter på sju år og jeg må stort sett tidlig opp. Tar jeg meg en ordentlig fest så ødelegges gjerne både én og to dager. Når det er sagt; hvis det er en skikkelig kul fest og sjansen byr seg, så er jeg fort en av de siste som vil hjem. Er det artig, så vil jo ikke jeg hjem!

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

– Det er når jeg gir noen mye tillit, og så skuffer de meg. Da må jeg si takk for dansen, og jeg blir så skuffet av tulleballer og latsekker. Jeg søker sjelden etter folk, de headhuntes fordi jeg vet de er trivelige og kan ta i et tak. Jeg liker folk fra landet, for å si det slik. Det vil si folk som ikke er redd for å jobbe.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?

– Kanskje jeg inspirerer med at jeg får til resultater selv? Jeg håper det. Jeg tror det er en god grunn til at jeg får til det jeg vil, og det er angsten for å ikke få det til. Jeg er så redd for å mislykkes at jeg bare må lykkes, og jo mer jeg lykkes jo høyere og høyere blir kravet til meg selv. Mange sier de vil utrette noe, men så gjør de ikke noe. Jeg sier det, og så gjør jeg det. Det tror jeg skaper inspirasjon.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

Delvis. Partneren min Adrian er jeg god venn med og jeg kan gjerne invitere med en av kjøkkensjefene ut, eller dele en flaske vin med ansatte og jabbe jobb. Men om de er omgangsvenner? Jeg jobber egentlig så mye, at alt sklir sammen. Kanskje er de ikke omgangsvenner, men de kunne godt vært det, det hadde jeg ikke hatt noe problem med.

– Er du også familiens sjef?

Der er vi nok to sjefer. To stykker som er like sta, men hun er nok den flinkeste sjefen av oss i hjemmet.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?

– Jeg har ikke gått Birken, det blir for langt for meg! Men jeg skal gå løpet Cortina-Toblach i Italia i februar neste år. Det er litt over tre mil med skøyting. Vi er seks kompiser som drar nedover, og de fleste av dem slår meg. Men det er én av dem jeg kan slå, så målet mitt er rett og slett å slå ham. Jeg trener tre til fire ganger i uka, på ski, rulleski og sykkel, men jeg har aldri deltatt i renn før, dette blir første gang. Jeg gjør det slett ikke for å få verdens beste tid, men for å få trent for å ha et hjerte og en kropp som fungerer bra. Jeg prøvde skøyteski for første gang for noen år siden. Det var så tungt og jeg ble så sliten, at jeg tenkte at dette må jeg bare fortsette med.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

– Jepp. Der har jeg nok ingen valg om jeg skal fortsett i dette yrket.

Liker du å holde deg oppdatert på økonominyheter i Midt-Norge? Da anbefaler vi at du følger Økonomiadressa på Facebook!