- Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

- Jeg sitter i landskap og har aldri prøvd noe annet, men nå er det ikke på kontor vi i restaurantbransjen jobber mest. Her hos E.C Dahls pub og kjøkken er vi en fire-fem personer på rundt ti kvadratmeter med kontor, men det er ingen som sitter i ro så lenge om gangen. Vi springer alle imellom.

- Hvordan kommer du deg på jobb?

- Jeg bor på Persaunet og da jeg jobbet for To rom og kjøkken i Midtbyen gikk jeg eller tok bussen. Nå jobber jeg på Lade som jo er nærmere hjemmet, men likevel blir det oftere bil nå enn før. Jeg har småunger og kjører ofte hjem for å være sammen med dem om ettermiddagen, før jeg må tilbake til jobben om kvelden. Det er dårlig kollektivforbindelse og å gå tar litt tid når jeg skal frem og tilbake flere ganger i løpet av en dag, men det blir en blanding av å kjøre bil og å gå.

- Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

- Jeg tror de vil si at jeg er veldig til stede og hele tiden på. Jeg har god oversikt og er detaljstyrt, det på godt og vondt. Jeg har vært dårlig til å delegere, men siden det ble mye travlere her enn vi torde håpe på, så har jeg måttet bli flinkere til det. Blant annet er jeg ikke særlig glad i å sette meg inn i nye datasystemer, så nå delegerer jeg bort det og tar meg heller av omvisninger og ølsmakinger.

- Drar du på fest sammen med dine ansatte?

- I vår bransje er det ganske vanlig å ta seg en fest, men det er mindre av det nå enn før. Brorparten av de jeg jobber med er mye yngre enn meg, og så har jeg fått barn, noe som gjør at det sjeldnere passer. Men jeg er selvsagt med på de store festene, som julebordet og sommerfesten. Nå i oppstarten av puben har det riktignok blitt noen øl ute, rett og slett fordi det er et adrenalinkick at det er et nytt konsept og attpåtil smekkfullt hver kveld.

- Er du også med på nachspielene?

- Nei, klokka ett er jeg ferdig mann, jeg har vel rett og slett blitt for gammel.

- Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

- Nå har jeg vært relativt heldig, jeg jobbet på To rom og kjøkken i elleve år før jeg kom hit og der sa vi aldri opp noen. Det var tvert imot stigende kurve hele veien. Men det jeg synes er vanskelig er de tunge personalsamtalene. Når ansatte for eksempel opplever dødsfall i nær familie eller kjærlighetssorg. Vi jobber tett sammen og mange er unge, av og til er det også noen som ikke går sammen eller de finner ikke sin plass. Innimellom må jeg være mer psykolog enn hva jeg egentlig kan, da gjelder det å finne riktig balansegang og være mest mulig til hjelp så godt jeg kan.

- Hvordan inspirerer du dine ansatte?

- Jeg har godt humør, er entusiastisk og lar de ansatte utvikle seg faglig, alle må utfordre seg selv og hele tiden få mer kunnskap. Jeg er opptatt av å selv være til stede og være med å dra lasset i riktig retning, gjør vi ikke det blir ikke gjestene fornøyd. Jeg tar gjerne av meg dressjakka og tar oppvasken om det er travelt. Jeg er også opptatt av å se alle, si: Hei, hyggelig å se deg! Hvordan går det?

- Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

- Jeg var det vel mer før enn nå. Jeg kan gjerne ta en øl før en fotballkamp, men jeg ringer ikke på søndag og spør om å ta en kopp kaffe. Det er mest tilfeldig egentlig, jeg ser ikke noe problem i å ha venner på arbeidsplassen, men nå har jeg blitt eldre enn de fleste andre på jobben.

- Er du også familiens sjef?

- Definitivt nei, hjemme er det samboeren som styrer det meste. Vi har en grei arbeidsdeling, men det er likevel slik at hun er den som har kontroll og så henger jeg bare på. Det synes jeg er helt greit.

- Hva er ditt beste resultat i Birken?

- Sist jeg gikk turrenn med langrennsski var jeg 13 år, og da jeg kom i mål holdt de på å ta ned målområdet. Da skjønte jeg at dette ikke var noe for meg. Jeg får nok utfordringer andre steder og føler ingen behov for startnummer. Jeg skulle vel trent mer, men får sjelden tid. Det blir å gå til og fra jobb innimellom, og så drar jeg ut i marka med ungene i helgene.

- Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

- Jeg må ikke nødvendigvis være sjef, men jeg liker utfordringer og ansvar.