Med kororgelet på plass i triforiene på sørsiden av langkoret, er en 40 år lang prosess i Nidarosdomen fullført. Byggingen og planleggingen av kororgelet har gått parallelt med restaureringen av Steinmeyerorgelet. Søndag første advent skal det tas i bruk for første gang, som det hovedliturgiske orgelet under gudstjenester og som konsertorgel.
- Det fins ikke mange kirker med så mange orgler av den kvaliteten. Trondheim er viktig som orgelby, også internasjonalt, oppsummerer Per Fridtjov Bonsaksen.
Husker du denne fantastiske saken fra 2013? Fant halv milliard i orgelet
Den tidligere domkantoren og orgelfaglige prosjektlederen ser endelig slutten på en fase som har vært i flere tiår. Kororgelet er plassert i langkoret der deler av Steinmeyerorgelet befant seg tidligere. Visuelt sett er det nærmest usynlig, for å ikke ta unødig oppmerksomhet i kirkerommet.
I likhet med Steinmeyerorgelet har kororgelet et mobilt spillebord nede på gulvplan. Det er tilknyttet seks tilkoblinger i kirken, og kan spilles fra begge spillepultene, slik at man kan spille på Steinmeyer- og kororgelet samtidig. Noe som er spesielt anvendelig i fullsatt kirke.
Vannrette basunpiper
Brødrene Torkildsen orgelbyggeri i Åsen har lang tradisjon med orgelvedlikehold i Nidarosdomen, og har stått for byggingen. Daglig leder og intonatør Jann-Magne Fiskvik og medintonatør Nils Günther Torkildsen er blant staben som har vært på plass i Nidarosdomen fem dager i uka de siste månedene.
LES OGSÅ: Her har de fjernet mer enn 1700 steiner fra Nidarosdomen
Arbeidet med å montere og finstemme rundt 1700 orgelpiper fordelt på 32 stemmer er snart over. De største pipene har blitt heist opp med lift, og lirket på plass.
- Vanligvis bygger vi tradisjonelle, mekaniske orgler der organistene sitter nært orgelpipene. Her har vi vært nødt til å løpe opp og ned trappa for å lytte, forteller Jann-Magne Fiskvik.
Hele orgelet er bygget inn i det smale galleriet mot sør. Det er lagt nytt gulv og tak, satt inn ovner og fukteapparat og installert én kilometer med strømkabel. Den lange, smale gangen har ført til at orgelbyggeriet har måttet montere inn støtdempere i kanalen, og de største basunpipene er plassert horisontalt.
Et nasjonalt fyrtårn
-Vi ble overrasket over hvor vanskelig det er å få klangen av bassen ned i rommet. Alle uønskete overtoner fra pipene hører man veldig godt ned. Derfor har vi jobbet en del for å få bassen ned og å dempe diskanten, forklarer Fiskvik.
Inspirasjon fra kontinentet
I kjellerstudioet hjemme i Åsen har han bygget opp trompetstemmene fra bunnen av. Fiskvik er den eneste i Norge som fortsatt lager tungestemmer, slik Claus Jensen gjorde på slutten av 1800-tallet. Mye av inspirasjonen har de hentet fra Jensens klangverden, deriblant hans orgel i Ila kirke fra 1889. Samtidig har de vært på flere studieturer til blant annet Tyskland og Frankrike, for å kikke på orgel fra siste halvdel av 1800-tallet og finne nerven i den fransk-tyske romantiske og symfoniske klangen.
Resultatet har blitt et orgel med en klang som ligger nær den menneskelige stemmen, og som skal fungerer godt i forhold menigheten, kor og solister.