Hver høst er det noen bøker som tar innersvingen på de andre, men bare sjelden er det debutanter det gjelder. Som i år, når Maja Lundes første roman «Bienes historie» har pekt seg ut både som kritikersuksess og publikumsfavoritt.
Når dette skrives har opplaget passert 57000, og mer bør det bli, ettersom forfatteren nylig fikk den salgsdrivende Bokhandlerprisen.
Maja fikk bokhandlerprisen
- Alt har vært som en drøm. Jeg er veldig privilegert som får oppleve det jeg får oppleve nå, smiler Maja Lunde. Som foruten suksessen i Norge kan glede seg over at boka allerede er solgt til tolv ulike land.
Den 40-årige Oslo-kvinnen er likevel ingen ekte debutant. Hun har tidligere gitt ut både barne- og ungdomsbøker, før behovet om også å skrive for voksne meldte seg. Trøblet var å finne en idé hun virkelig trodde på, inntil hun i 2013 så en tv-dokumentar om bidød og konsekvensene det kan få for menneskeheten.
- Innholdet skremte meg, samtidig som jeg straks skjønte at her var temaet jeg ville skrive om. Dette var min bok!
Fortid, nåtid, framtid
2 1/2 år seinere er «dette» blitt til «Bienes historie», hvor Maja Lunde gjennom tre historier skildrer menneskets spede forsøk på å holde bier via dagens industrielle landsbruk til en framtid hvor biene er døde.
- Utgangspunktet var dokumentaren om den plutselige bidøden i USA i 2007. For å kunne forklare hvorfor dette skjedde, måtte jeg gå bakover i tid. Og for å kunne skildre hva konsekvensenes av bidød kan bli, måtte jeg gå fram i tid, forklarer Lunde om hvorfor de tre historiene utspiller seg i henholdsvis England på 1850-tallet, dagens USA og Kina i 2098.
Felles for de tre historiene er at de også utforsker forholdet foreldre – barn, samtidig som Lunde spinner tråder som knytter de tre historiene sammen.
- Det ble mye research. Både for å få alle detaljene fra fortida til å stemme og for å skape et så realistisk bilde som mulig av hvordan framtiden kan bli, dersom biene faktisk dør, bekrefter Lunde med et smil.
Hage uten kube
Bildet hun tegner er dystert, men ikke dystopisk, presiserer Lunde og viser til at boka også bringer håp. At det faktisk kan gå bra, dersom vi tar miljøet på alvor.
- Jeg har alltid vært miljøengasjert, og som menneske og trebarnsmor er jeg opptatt av og bekymret for hvordan det skal gå. Jeg følte derfor at dette materialet brant og bare ventet på å bli utforsket.
På Bakklandet barnehage har barna tatt utfordringen på alvor.
Selv om hun «alltid» har vært opptatt av miljøet, beskriver hun sin egen barndom på Bislett i Oslo som «nøkkelbarn med asfalterte bakgårder som tumleplass». I dag bor hun litt lenger øst i byen, i en tomannsbolig på Godlia. Med mann og barn. Og hage.
- Her har vi bare tolv minutter med T-banen til byen og fem minutter til Marka. Vi trives kjempegodt, fastslår Maja Lunde.
Og «vi» betyr altså mannen Steinar og parets tre barn Jesper (11), Jens (7) og Linus (5). Men til tross for hage, noen bikube har familien ikke.
Sommeren uten humler
- Det nytter ikke, av hensyn til naboene. Men jeg har i det minste plantet mange bi- og humlevennlige blomster og planter, foruten at vi har bygget insektshotell, forteller Lunde som før forfatterlivet blant annet har vært leder for barnefilmfestivalen Amandus og manusforfatter i NRK.
Tenker visuelt
- Jeg har alltid tenkt og skrevet visuelt. Men å gå fra manus til litterær skriving var et stort og skummelt skritt. Slik det også litt seinere var å ta spranget fra barne- og ungdomslitteratur til voksenroman, konstaterer Maja Lunde og innrømmer at hun ofte kan være usikker på det hun skriver.
- Når du jobber tett med noe er det lett å miste den nødvendige distansen. Derfor var jeg innimellom i sterk tvil om hvorvidt «Bienes historie» egentlig kunne bli en god historie. Overbevist ble jeg først da alle de tre forlagene jeg sendte utkastet til var entusiastiske, smiler Maja Lunde. Som nå har to nye «voksenbokprosjekter» på gang, foruten at hun allerede i januar kommer med et nytt bind i barnebokserien «Verdens kuleste gjeng».