Romanpersonen, med samme navn, bosted og gebet som forfatteren, dessuten med samme sveis og innstilling til livet, forestiller jeg meg, hopper av en reise jorda rundt.
Høy hasjroman
Jorda rundt blir slitsomt. Det er som om den dypere meningen med det å reise glipper for ham. For fremtiden vil han ta et kontinent om gangen. Nei, et land. Den heseblesende
reisingen tok jo knekken på selve tenkningen.
Nå har han rikelig tid til å samle tankene.
Til å gråte blod over
Han gir seg til å reflektere over reisen, og tidligere reiser. Om den landsens slekta, langt der nord i Kiruna-distriktet, og alt det merkelige de har for seg. Først og fremst tenker Markus på farens mange dødsleier, før han endelig sovnet inn.
Mye mer enn en flink lek
«Sjå han sykle» er refleksjoner - liksom helt nedpå - om tilværelsens absurde tildragelser. Bondsk og hverdagslig, men forfriskende absurd. Ingenting er verken for vanlig eller for uvanlig til at ikke Markus Lantto finner plass i sin bok, som av og til er i dagbokens form, av og til i reiseskildringens, av og til kledd i kappen til en
filosofisk flanør.
Når å restaurere et hus gjøres til poesi
Vi introduseres for en snåling som anlegger en park inne på hotellrommet sitt, til ære for Gud, en trekkfugl som distrahert av alt mulig rart er så seint ute at den ikke rekker hjem igjen før mange generasjoner senere, og altså forfatterens far, som så halsstarrig nekter å dø, at sykehuset i stedet koster på ham en bypassoperasjon.
Forfatteren av denne finurlige lille romanen skriver med et alvor som både beveger og får deg til å trekke på smilebåndet. Det er så strålende at selv
leksikalske oppramsinger av Bajkals mange
dyrearter føyer seg inn i det mytiske landskapet som hans reise slentrer gjennom.
Vidunderlig roman om tap og muligheter
Som han, både fyndig og kortfattet, sier:
«Nei, veit du kva. Livet er eit mysterium.
Verre enn det er det ikkje.»
Anmeldt av FARTEIN HORGAR