De syv palestinske søstrene i familien Fayez Alzangahry hadde bodd nesten ni år i Namsos. To av dem var født og oppvokst i Trøndelag. Så, i 2013, ble de tvangsreturnert til Jordan.
I nesten to og et halvt år har de levd under kummerlige forhold i Irbid, nær grensa mot Syria. For noen måneder siden pakket deler av familien noen saker og reiste nordover, først mot Syria, der moren har mange slektninger. Så videre mot Europa. Ferden gikk, etter det Adresseavisen kjenner til, over Middelhavet i gummibåt til Hellas, videre via Tyskland til Sverige, der de har søkt asyl.
Les også: Biskop Tor Singsaas vil personlig engasjere seg i saken til jentene
- Det blir veldig rørende å møte dem igjen etter så lang tid. Vi reiser fordi vi er invitert i bryllupet til Doaa (den eldste av søstrene, journ.anm.), men vi drar også for å snakke ordentlig med dem og danne oss et inntrykk av hvordan de har det nå, sier Liv Aalberg i støttegruppa.
- Farefull ferd mot Europa
Sammen med Solveig Moen Estil og Jørgen Hoffmann reiser hun til København mandag. Tirsdag reiser de videre til Malmö.
- Vi vil gjerne bidra til at de to yngste, som er igjen i Jordan, får sine papirer i orden. Nå får de ikke gå på skole der, fordi de ikke har riktig etternavn i fødselsattesten, sier Jørgen Hoffmann.
Faren, som oppga uriktig informasjon om egen identitet da han ankom Norge i 2002, er igjen i Jordan sammen med tre av døtrene. Resten er med moren i Malmö.
- De bor hos slektninger av moren som har opphold i landet. De savner sine søstre i Jordan, og lever i stor usikkerhet. De er i en fortvilet situasjon og det er denne fortvilelsen som har ført til at moren har tatt med fire av døtrene ut på denne farefulle ferden mot Europa, sier Hoffmann.
Han forteller at moren først tok søstrene med til slektens hjemsted i Syria, men at det var umulig for dem å bli der.
Les også: 1750 barn tvangsreturnert på fem år
Tapte rettssaker
Støttegruppa har finansiert rettssak mot den norske stat i et forsøk på å få søstrene tilbake til Namsos. Først tapte de i Oslo tingrett i 2014, siden tapte de i ankesaken i 2015. Høyesterett vil ikke behandle saken. Nå vurderer de menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. De avventer imidlertid situasjonen i Sverige.
- Jeg har en drøm: Om noen år er disse jentene tilbake i Namsos enten via et vedtak i Strasbourg eller fordi de har fått asyl. Så får de anledning til å fullføre utdanningsløpet, flere av dem vil bli helsearbeidere. Jeg håper å treffe dem igjen på et sykehjem eller sykehus. De må få lov til å fullføre sine drømmer. De er norske, den identiteten har de inni seg. Vi kan ikke hindre dem på grunn av farens feil opplysninger om at de var palestinere fra Vestbredden, når de egentlig kom fra Jordan, sier Hoffmann.
- Skyver foreldrene barna foran seg i denne saken?
- Jeg tenker på det Tone Sofie Aglen (politisk redaktør i Adresseavisen, journ.anm.) skriver om svart/hvit-fremstilling: Vi må slutte å stemple folk som enten lykkejegere eller ofre. Det er mer komplisert. Familien er i en vanskelig og desperat situasjon. Å oppgi falsk identitet er feil, men denne saken handler ikke om den løgnen. Den handler om barnas rettigheter. Det er det løpet vi kjører, sier Hoffmann.
Adresseavisen har vært i løpende kontakt med søstrene i Malmö. De er glade for at støttegruppa kommer nedover, men sier de er slitne og at de ønsker litt ro rundt saken.
