I løpet av to år må alle universitet og høyskoler ha på plass en ordning for meritterte undervisere. NTNU er allerede i gang med å utvikle en slik ordning og de første dyktige underviserne kan i løpet av 2017 bli belønnet med statusen merittert underviser. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha lignende ordninger på alle universitet og høyskoler.

I løpet av januar kommer kunnskapsministeren med en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Meldingen kommer til å ha to hovedpoeng for å gjøre det gjevere å undervise:

  • God undervisning skal lønne seg for den enkelte underviser. Derfor ønsker kunnskapsministeren seg en meritteringsordning. I løpet av to år skal alle høyere utdanningsinstitusjoner ha en slik ordning på plass.

  • Stiller krav til pedagogisk basiskompetanse for å undervise i høyere utdanning.

Usynlig undervisning

- Undervisning er kjernen for alle universitet og høyskoler, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

- Sammenlignet med forskning har undervisning blitt nedprioritert og usynliggjort. Det har vært en todeling mellom forskning og undervisning, og forskning har gitt høyest status, sier kunnskapsministeren. I stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning vil han øke statusen for universitetslærere og høyskolelærere som legger sjelen sin i å undervise, lager gode undervisningsopplegg, produserer lærebøker og viser pedagogisk lederskap.

Fordelene med å være merittert

Kunnskapsministeren vil at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal innføre et meritteringssystem som vektlegger utdanningsfaglig kompetanse. Han er overbevist om at kvaliteten i høyere utdanning henger sammen med at gode undervisere blir verdsatt, synliggjort og får økt status.

Han ser for seg at det kan bli en økonomisk belønning i form av høyere lønn for meritterte undervisere. Det kan også være prosjektmidler, stipendier, medlemskap i pedagogiske akademier og «fri» til å konsentrere seg om utdanning. I tillegg mener han det bør gi fortrinn når meritterte søker opprykk til for eksempel professor. Han ser også for seg et todelt karriereløp enten som førsteamanuensis og professor som innebærer mye forskning, eller ved å ta i brukt den lite brukte tittelen dosent for dem som vil dyrke undervisningen.

- Det aller viktigste er hva studenten lærer. Ønsket bak et meritteringssystem er at de som underviser, skal forholde seg vitenskapelig til undervisningen, og at det skal gi karrieremessig uttelling å bidra til kunnskapsutvikling på utdanningsområdet. Ved å få formidable undervisere, vil studentene få økt utbytte av utdanningen, sier statsråden.

NTNU først ute

NTNU, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen er allerede fra årsskiftet i gang med ordninger for å merittere undervisere.

- Det er kjempeviktig at Norges største universitet er så opptatt av undervisning. NTNU er samtidig en sterk forskningsinstitusjon og viser slik at satsing på god undervisning ikke trenger å gå på bekostning av forskning, sier kunnskapsministeren.

Torbjørn Røe Isaksen vil ikke legge seg opp i utformingen av detaljene i meritteringssystemet. Kunnskapsministeren vil heller ikke si noe konkret om hvilke krav som må stilles til pedagogisk basiskompetanse. I dag blir det ikke stilt krav til pedagogikk for folk som underviser i høyere utdanning.

Skeptisk underviser

En av Norges fremste undervisere syns ikke noe særlig om et slikt meritteringssystem. NTNU-professor Johannes Skaar ble i 2016 kåret til en av Norges ti beste forelesere av Morgenbladet. Som professor bruker han halvparten av tiden sin på forskning og andre halvparten av tiden på undervisning. Han underviser i elektromagnetisme, bølgeforplantning og kvantedatamaskiner og kvantekommunikasjon ved Institutt for elektroniske systemer. Selv har han ingen formell pedagogisk kompetanse og mener forskning og undervisning må gå hånd i hånd.

Førsteamanuensis Bassam Hussein ved NTNU kom også blant de ti på topp i den sammen kåringen i Morgenbladet.

Tror på merittering

Førsteamanuensis Bassam Hussein ved NTNU kom også blant de ti på topp i den sammen kåringen i Morgenbladet. Heller ikke han har formell utdannelse i pedagogikk. Men han tror en anerkjennelse som merittert underviser kan bidra til å opprettholde motivasjon og innsatsen hos den enkelte foreleseren.

- Det kan også skape en slags sunn konkurranse mellom forelesere som kan gi bedre kvalitet i undervisningen. Jeg ser på det også som er en slags bekreftelse på at man blir sett og at universitetet verdsetter den jobben undervisere utfører. Det kan føre til at flere vitenskapelig ansatte slutter å se på undervisningsoppgaver som nødvendig onde eller at undervisning står i veien for publisering, sier Hussein.

Han mener det viktigste er at studentene lærer og at utfordringen er å finne måter å måle det. Selv sier han at han blir motivert av å gjøre en forskjell, å være annerledes.

- Jeg synes også at det er moro å eksperimentere med ulike metoder for å presentere fagstoffet. Jeg blir glad når jeg treffer tidligere studenter som forteller at de lært mye fra mitt kurs.

- Jeg vil få studentene til å erkjenne og oppleve at de har behov for denne kunnskapen, og at jeg er den rette til å gi dem det.

- Inspirerer ikke meg

- Et slikt meritteringssystem er ikke noe som inspirer meg, sier Skaar. Han er redd for at det skal føre til mer byråkrati og mer papirarbeid. Han blir ikke inspirert av utsikter til høyere lønn, men av at han brenner for faget og syns det er interessant å få andre til å forstå innholdet. Han legger også til at kontakt med studenter og anerkjennelse fra dem er en viktig motivasjonsfaktor.

Fagkunnskap er fundamentet

- Det viktigste for meg er først og fremst å forstå faget selv. Først når jeg forstår det ordentlig selv, kan jeg formidle det videre til studentene. Så handler det om å finne en måte å framstille det på enklest mulig.

Johannes Skaar legger vekt på å belyse det faglige med eksempel som er artige og som viser poenget.

- Og gjerne fysiske eksperimenter for å gjøre det interessant. Det er greit at studentene blir ivrige og engasjerte. Det er strevsomme fag og de trenger inspirasjon for å ha lyst til å lære, sier Skaara.

- NTNU er et forskningsuniversitet og forskningskompetanseb må fortsatt være viktigst. Fundamentet er god fagkunnskap.

Johannes Skaar har sammen med kolleger funnet en metode der du finner ut hvor fort du går på ski sammenlignet med andre.

Glad for stortingsmelding

NTNUs prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad er derimot veldig glad for at det endelig kommer en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Hun har stor tro på meritteringssystemet som NTNU nå er i ferd med å innføre. Slik blir de beste underviserne synliggjort.

- De som utvikler nye undervisningsmetoder og jobber systematisk med utdanning, blir sett i systemet. De får anerkjennelse. og kan få høyere lønn, sier Kjeldstad.

- Læringsutbytte er poenget. Det at studenten lærer.

Fagkunnskap er fundamentet: NTNU-professor Johannes Skaar mener forskning og undervisning må gå hånd i hånd. Han bli ikke motivert av høyere lønn, men av engasjerte studenter.
Merittering er bra: Førsteamanuensis Bassam Hussein tror anerkjennelse som merittert underviser kan bidra til å opprettholde motivasjon og innsatsen hos den enkelte foreleseren.