De øvrige massene må deponeres permanent. Uttaket av myr starter til høsten og vil være ferdig til våren 2016, under forutsetning av at Stortinget bevilger penger til veien.
– Vi ønsker så korte transportavstander som mulig av hensyn til miljø og kostnader, sier assisterende prosjektleder Odd Jostein Haugen i Statens vegvesen. Vegvesenet ønsker å fordele myrmassene på færrest mulig mottak, fortrinnsvis i Trondheim, Klæbu, Melhus eller Skaun.
Året var 1975,og myra skulle bli til gater og by
Statens vegvesens intensjon er å inngå samarbeidsavtale om mulige deponiområder, og har annonsert etter interesserte. En avtale om deponering av masser må den enkelte driver utarbeide sammen med entreprenør som gir tilbud på utførelse av veianlegget.
Men problemet er å finne egnede plasser til å deponere myrmassene. Det stilles strenge krav fra miljømyndighetene hvor slike deponi tillates.
Ned til seks meter
Da den to kilometer lange firefelts E6 over Heimdalsmyra sto ferdig i oktober 2013, ble all myrjord deponert. Nå ønsker Trondheim kommune og Fylkesmannen at deler av myrmassene omgjøres til matjord. Masser ned til seks meter skal fjernes, til sammen 500000 m³ eller rundt 60000 lastebillass. Bare det øverste laget på tre meter egner seg til matjord eller vekstjord.
Den åtte kilometer lange strekningen til Jagtøyen i Melhus skal stå ferdig i 2018 og koste om lag 2,5 milliarder kroner. Veien er en del av miljøpakken.
– Vi ble tipset om at vi burde gjøre noe med all myrmassen, det er stor interesse for jordforbedring, sier Haugen.
Ramlo Sandtak og Bioforsk har drevet forsøk med å omdanne myrjord til matjord. Seniorforsker Trond Knapp Haraldsen ved Bioforsk forteller at det ikke har vært vanlig i trondheimsområdet å omdanne myrjord til vekstjord og matjord.
Vitenskapelige forsøk
– Det gjelder å være kreativ. Sammen med Ramlo Sandtak har vi gått mer vitenskapelig til verks, andre steder i landet har man prøvet og feilet. Jorda kan brukes til både matproduksjon og til grøntareal, sier Haraldsen. De kan vise til positive resultater.
Ramlo sandtak leier 42 mål av Megård kompostanlegg i Tiller. Der legges myrjorda i ranker for at den skal avvannes. Matjorda blir til ved at myrmasser og sand blandes halvt om halvt. Det tilsettes også steinmel, og man sitter igjen med mineraljord uten for mye organisk materiale. Blandingen blir liggende fra et halvt til to år, og må jevnlig snus.
Jan Torstein Ovidth i Ramlo sandtak forteller at det er svært vanskelig å få deponert myrjord, som kan inneholde 70 prosent vann. Forbrenningsanlegget på Tiller var ikke interessert i å brenne torv.
Fikk avslag
– Vi hadde ordnet et område ved Nideng i Klæbu til deponi, men Fylkesmannen sa nei av miljøhensyn og biologisk mangfold. Og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sett seg lei på alle smådeponiene med myrjord rundt omkring, sir Ovidth.
Ovidth og Harald Megård, som eier Megård kompostanlegg, mener myndighetene ikke har lagt forholdene nok til rette for å ta imot all utgravd masse. Årlig mangler trondheimsområdet deponiplasser til å kunne ta imot 2,2 millioner m³, hvorav 800000 m³ myrjord. Årlig produserer Megård kompostanlegg mellom 15000 og 18000 m³ matjord.
Miljøverndirektør Stein-Arne Andreassen hos Fylkesmannen er ikke enig i kritikken. Han legger Interkommunal arealplan (IKAP) til grunn, der det er laget en plan for flere sentrumsnære deponi. 39 områder er vurdert, hvorav 28 tilrås. De har total kapasitet på 20 millioner m³, og det er tilstrekkelig for de neste 15–20 årene.