Dokumentet ble publisert 30. januar, bare fem dager etter løslatelsen fra Kongsvinger fengsel. Der beskriver han hvordan han skal bygge en islamsk folkebevegelse, Rawt.
Adresseavisen har fått en autorisert tolk til å oversette dokumentet, som er skrevet på kurdisk.
Troskap til islam
I detalj skriver Krekar i dokumentet, som er publisert på det Krekar-vennlige nettstedet dorbeen.co, hvordan bevegelsen skal forberede seg på å søke makten, og hvordan de skal bygge opp Kurdistan som et islamsk samfunn.
Krekar går i detalj om hvilke vilkår som gjelder for bevegelsens medlemmer, hvordan medlemmene gis makt, plikter og rettigheter etter hvert som de avanserer til nye nivåer. De har taushetsplikt, og må sverge troskap til islam.
Krekars religiøse tankegods
I en leilighet på Flatåsen i Trondheim får en rekke kurdiske politikere seg forelagt Krekars programerklæring.
Flere av dem omtaler Krekar og hans religiøse tankegods i samme åndedrag som de omtaler Den islamske stat (IS). Det er en statsdannelse kurdiske styrker i dag er i krig med.
– Spør dere meg om dette er akseptabelt, så er svaret nei. Krekar vil ikke få støtte for sine ideer. Selv om 80–85 prosent av kurderne er muslimer er de ikke fundamentalister. Kampen mot ekstremistene i IS har bred støtte. Det støttes også av de muslimske partiene, sier Emad Silivani.
Max og mulla på nye eventyr
- Krekar er farligere enn før
Tar ikke avstand fra IS
Han og de andre kurderlederne refererer til et intervju Krekar skal ha gjort med den kurdiske tv-stasjonen NRT. Der skal mullaen gjentatte ganger ha blitt konfrontert med hva han mener om IS. Det ville han ikke svare på. Han sa at han må samle mer informasjon, for å seg inn i hva IS står for. Dette reagerer kurderne på.
Moderat program
Flere av kildene Adresseavisen har snakket med beskriver Krekars politiske manifest som mer moderat i formen enn tidligere tekster.
Dokumentet skisserer byggingen av en islamsk organisasjon, som etter at den har fått makten vil bygge en islamsk stat med sharialovgiving i Kurdistan.
– For meg vil en slik religiøs stat være uakseptabel. Det er noe vi må kjempe mot, sier Bekes Berwari. Han er tidligere bystyrerepresentant for SV i Trondheim og nå leder for Kurdistans fredsforening.
Fullmakt fra Profeten
På side 52 kan vi blant annet lese følgende: «Lederen av Rawt er Emiren og symbolet til Rawt. Lederen har fullmakt fra Profeten. Å gjennomføre lederens ordrer og bestemmelser, ifølge islamsk lovgivning, likestilles som en tjeneste til Gud. Likegyldighet er svekkelse av troen. Å lage konflikter og hindringer for Emiren er tegn på konspirasjon og er aldri godtatt».
Medlemmene har også plikt til å forsvare lederen.
For å bli leder for Rawt må man være over 40 år, ha erfaring og være dyktig.
Medlemmer som ikke omtaler lederen med respekt straffes med utvisning. Lederen kan sitte ved makten så lenge helsen tillater det.
Lederen skal ikke kunne stilles for ordinær rett.
– Ser seg selv som leder
Programmet er utformet av «mamosta Krekar», som betyr lærer eller lærd Krekar. Det er samme betegnelse som mulla Krekar selv bruker på sin hjemmeside. Han er i dag den ubestridte frontfiguren i bevegelsen Rawt.
Bekes Berwari mener det ikke kan være tvil om at Krekar ser seg selv i lederrollen han skisserer i manifestet.
– IS har frontet kamp og Koranen. De mangler et klart politisk program for utviklingen av den nye staten. Det som gjør dette farlig, er at det er Krekar som presenterer dette. Jeg frykter at IS vil nyttiggjøre seg Krekars tanker, sier Bekes Berwari.
Mat og sikkerhet
Rawts foreløpige slagord er: Mat og sikkerhet til alle. Bevegelsen ønsker å gjøre det mulig for kvinner å ta utdanning og ha politisk og økonomisk innflytelse så lenge dette ikke skader familieverdiene. Men jenter og gutter må ha separate skoler.
Han beskriver blant annet store satsinger på infrastruktur, helsevesen og utdanning.
Hvordan selve overtakelsen av Kurdistan skal skje står ikke, men det står det ikke skal skje med våpen. Krekar er for et selvstendig Kurdistan, men på nåværende tidspunkt foreslår han en føderasjon med den sunnimuslimske og sjiamuslimske delen av Irak.
Religionsfrihet
Silivani og flere andre kurdere trekker frem religionsfrihet, demokrati og et klart skille mellom stat og religion som svært viktig i de kurdiske områdene i dag. Silivani sier den kurdiske nasjonalfølelsen er viktigere enn religiøs tilhørighet for de fleste kurdere.
De mener at tankene om en islamsk stat, som er presentert i programmet, ikke er nytt for dem. Programmet til Krekar er tvert imot mer moderat og mindre direkte enn en del av Krekars tidligere tekster.
– Men Krekars ideologi er ikke bare farlig for Kurdistan, den er farlig for hele verden. Den terrortrusselen som allerede fins, med IS, er det nettopp vi kurdere som står fremst i kampen mot, sier Hamza Agoshi.
Slåss mot fundamentalistene
– Vi kurdere har erklært krig mot terror. Vi slåss mot fundamentalistiske grupper i dag. Denne kampen kommer vi ikke til å avslutte, sier Hawraman Mahmudi.
Enkelte mener at oppmerksomheten Krekar har fått i Norge har gitt ham mulighet til å nå ut med budskapet sitt. Mahmudi sier norske medier bare i liten grad har fanget opp en del av det mest kontroversielle fra Krekar.
– Nå er han opptatt av å være synlig og signalisere til sine støttespillere at han vil samle dem, sier Mahmudi.
Krekar åpner for innspill, og håper den endelige programerklæringen vedtas av medlemmene innen 31. januar 2016.
Adresseavisen har vært i kontakt med Krekars advoker Brynjar Meling. Han kan ikke bekrefte at Krekar har brukt tiden under fengselsoppholdet til å skrive dokumentet. Avisen har ikke lyktes med å få en kommentar fra mulla Krekar, som for tiden sitter i Kongsvinger fengsel.
PST har ikke besvart avisens henvendelse.