– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

– Jeg har eget kontor, hos oss har de fleste det. Vi jobber med produktutvikling, noe som krever ro og konsentrasjon. Det har ingen mening å tvinge folk ut i landskap dersom det ikke passer med oppgavene. Hva som er best avhenger av typen jobb man gjør, og selv om de fleste har valgt å sitte på egne kontor så er det kort vei mellom oss, noe som gjør det lett å stikke innom hverandre og samarbeide.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

– Jeg går eller sykler. Jeg bor på Rosenborg og jobber i Midtbyen så det er jo ikke så langt. Det er det som er så fint med Trondheim, at byen er såpass liten at jeg kan gå stort sett overalt, men likevel jobber jeg i et internasjonalt konsern i samme by.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

– Jeg vil tro de sier at jeg er løsningsorientert og pragmatisk. Og at jeg er flink til å ta ansvar og sørge for at det blir tatt beslutninger.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?

– Ja, selvfølgelig gjør jeg det. Jeg tror ikke på respekt ved å holde avstand. Jeg tror heller det er viktig at lederen innimellom også tar ansvar for det sosiale. I vår bransje har vi ikke så mange eksterne kurs og konferanser vi kan delta på, derfor møtes vi innimellom til faglig påfyll her på huset og da går vi vanligvis også ut etterpå.

– Er du også med på nachspielene?

– Nei, det er sjeldnere. Jeg synes egentlig det er greit at de ansatte har et rom uten meg, og på nachspielet kan de gjerne snakke stygt om meg.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

– Det er jo nedbemanning som er det mest belastende. De verste er når den skyldes den økonomiske situasjonen i konsernet og ikke kompetansen til den som må gå. Siden vi er i et stort internasjonalt konsern følger vi de amerikanske konjunkturene både opp og ned, noe som er en fordel akkurat nå, men ikke alltid. Og det kan være vanskelig å forstå dette når vi sitter her i Trondheim. Å miste jobben er uansett veldig omfattende for den det angår, og det gjelder å gjøre det så bra som mulig både for den som må gå og dem som blir igjen.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?

– Hva som motiverer er veldig individuelt. I en kunnskapsbedrift som vår er det viktig at alle får jobbe med det de selv oppfatter som viktige og interessante oppgaver, og det er min oppgave å sørge for at alle får det.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

– Ja, det er jeg og det ser jeg ingen problemer med. Det kan vel i noen tilfeller føre til ulemper, men ikke så mye at jeg må begrense vennskapet. Det er jo så mange trivelige folk her.

– Er du også familiens sjef?

– Nei, der er vi nok to sjefer med ulike ansvarsområder. Det vil si, akkurat nå har vi også en tredje sjef. Vi har en treåring som våkner hver morgen for å sjekke om hun har blitt utnevnt til diktator over hele universet over natta. Jeg vet det er en fase, men hun er veldig påståelig for tiden.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?

– Jeg hater å stå i kø, og siden jeg heldigvis ikke er i finansbransjen så slipper jeg å stå i kø for å ta meg en skitur. Nei, jeg har aldri gått Birken og har heller ikke tenkt å gjøre det. Jeg trener, men det er bare for å prøve å holde meg i form.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

– Det aner jeg ikke. Jeg trives bra nå, men jeg trenger slett ikke å være sjef. Det viktige for meg er å ha en jobb hvor jeg får utnyttet styrkene mine.