«Kjenner du til om det er utført arbeid på bad/våtrom de siste 10 år?» var spørsmålet i egenerklæringsskjemaet. Selgeren krysset av på «Ja – kun av faglærte».

Det skulle koste henne 172 491,50 kroner: 90 000 kroner måtte tilbakebetales av kjøpesummen og resten i saksomkostninger etter at Sør-Trøndelag tingrett kom til at opplysningen var feil.

- Jeg bærer ikke nag til selgeren. Hun har forklart at hun var usikker da hun krysset av i skjemaet. Men er man usikker, må man altså spørre om hjelp og undersøke hva som er riktig, sier kjøper Njål Hellesfjord på Hallset i Trondheim.

Les også:  - Vanlig å tape på boligsalg i Trondheim

Dømt til å betale

Han og samboeren har brukt nesten halvannet år på å få selgeren med på at det ikke holder at noen oppleves som faglært dersom han eller hun ikke er det.

Selgeren beskrev i retten at hun antok at vennen var kompetent til å utføre jobben, og hun oppfattet ham som fagmann selv om hun visste at han ikke hadde fagbrev. Fagbrev er ikke noe absolutt krav for å bli anerkjent som faglært. Men relevant opplæring og utdanning må til. Og selv om vennen hennes hadde noe teknisk kompetanse, var det ikke som murer eller snekker.

For retten var det klart at «hans formelle kompetanse ikke gjør ham til «faglært» i dette tilfellet» som det heter i dommen. «Det er åpenbart ikke tilstrekkelig at han har pusset opp ni bad for venner og familie» legges det til.

- Saker i etterkant av boligkjøp, der kjøper mener det er gitt uriktige opplysninger, er ganske vanlig. Det som kjennetegner sakene der kjøper vinner frem, er at det lar seg dokumentere at opplysninger gitt ved salget, ikke stemmer. Slik var det i denne saken, sier advokat Dag Are Børresen, informasjonssjef i Help forsikring, selskapet som representerte kjøperne i konflikten med selgeren.

- Stor risiko

Saken handler om et bad pusset opp i 2008 i en bolig på Hallset i Trondheim og konflikten som oppsto etter at boligen ble solgt i 2015 på prisantydning på 2,99 millioner kroner.

Hellesfjord og samboeren hans, Mathilde Øverstad kjøpte boligen sommeren 2015. Huset hadde to bad. I takstrapporten hadde badet i andre etasje fått tilstandsgrad 3, som betyr store eller alvorlige avvik i forhold til referansenivå. Men det fantes enda et bad.

- Oppussingen i dette andre badet var gjort «kun av faglærte», sto det i egenerklæringen fra selger. Hadde vi visst at dét likevel ikke var tilfellet, hadde vi ikke engang gått på visning. Sunn fornuft tilsier at ufaglært arbeid på våtrom er en stor risiko, sier Hellesfjord.

Det var også behov for noe arbeid på badet i underetasjen. Men det skulle begrense seg til utskifting av fuger og noen fliser i dusjen, kom det frem i salgsrapporten. Hva som befant seg under og bak flisene, kunne verken takstmann eller kjøperne finne ut av uten å gå destruktivt til verks.

Les også: Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere?

Håndverkerne bannet og lo

Kort tid etter paret hadde flyttet inn, startet det som skulle være enkelt arbeid på badet nede.

- Jeg var hjemme og hørte de to håndverkerne som sto på badet, profesjonelle folk, begynne å banne og le. Da jeg kom inn sto de og klødde seg i hodet og sa ganske fort at jeg måtte ringe forsikringsselskapet mitt, sier Hellesfjord.

Det første som ble oppdaget var feil i sluket. Ingen klemring som membran skulle vært festet til for å hindre vann under flisene på gulvet, bare en plastskål og myk sand rundt sluket. Og der ifra ballet det på seg.

Elektro- og rørleggerarbeidene på badet var gjort av profesjonelle firma. Men resten av arbeidet hadde en venn av selgeren gjort. Han rev omtrent alle veggene på badet og bygde rommet opp igjen. Retten legger til grunn at det blant annet ble gjort flere feil i membranarbeidet, fuger og fuktsperrer.

En lang prosess

Tre måneder og rundt 175 000 kroner senere, sto nytt, fagmessig utført bad ferdig. Konflikten med selger om samme bad, var imidlertid ikke over så raskt.

Gjennom boligkjøperforsikringen hadde Hellesfjord og Øverstad fri advokathjelp gjennom Help forsikring. Advokathjelp hadde også selger gjennom Protector forsikring. Krav om prisavslag ble avvist av selger og hennes forsikringsselskap, og partene måtte både gjennom forliksrådet og etter hvert til sivil rettssak før saken ble avklart.

Sør-Trøndelag tingrett avsa dom 27. oktober og har altså dømt selgeren og Protector Forsikring til å gi prisavslag, pluss forsinkelsesrente, for brudd på avhendingsloven § 3–8 om uriktige opplysninger om eiendommen og § 3–7 om manglende opplysninger.

- Dette har tatt lang tid og vi har lært nå hvordan det er å stå i en sånn prosess. Det tungt og det gnager i bakhodet hele veien. Heldigvis hadde vi boligkjøperforsikring og gjennom det advokat som jobbet godt for oss. Med dommen kan vi endelig senke skuldrene, sier Hellesfjord.

Les også: To år etter boligkjøpet kom den svindyre overraskelsen

Uenig, men anker ikke

Det har ikke lyktes Adresseavisen å komme i kontakt med selger av boligen. I Protector forsikring henvises vi til fagsjef, advokat Tommy Ravndal som sier dette om saken via en tekstmelding:

- Vi er uenig i både begrunnelse og det utfallet som saken fikk. Selger har gitt opplysninger etter beste evne, og vi er av den oppfatning at forholdet ikke har hatt innvirkning på kjøpet. Saken ble ikke anket, da tilkjent prisavslag var under såkalte beløpsgrensen, og i slike tilfeller skal det svært mye til å få igjennom en anke, sier Ravndal som ikke vil gi ytterligere kommentarer når vi får snakket med ham på telefon.

Kjøperne Njål Hellesfjord og Mathilde Øverstad har i alle fall tenkt å unngå lignende problemstillinger når de en dag skal selge:

- Nå har vi sikret oss at vi har alt av dokumentasjon på at dette er gjort av faglærte. Så kan vi legge det med om vi skal selge en gang, sier Hellesfjord.

Les også: Møter motstand mot ny, grundig boligsalgsrapport

Råd til boligkjøpere

Help forsikrings kommer disse relativt enkle rådene til andre boligkjøpere:

- Grunnleggende i konflikter mellom selger og kjøper er at det skapt forventninger som ikke innfris. Den enkleste måten å unngå det, er å være presise og nøyaktige i kommunikasjonen. Krav om prisavslag kommer ofte fordi det er gitt uriktige opplysninger. Bransje er blitt bedre rundt dette, men fortsatt er det unøyaktigheter, sier advokat Dag Are Børresen i Help forsikring.

Les også: Sjekk på visning: - Ikke la deg blende av flott kunst på veggene

Les også: Åtte spørsmål interiørarkitekten alltid stiller seg før visning

Juridiske betydninger

- En del begreper som brukes har en juridisk side. Meglere, takstmenn og advokater kan ha et stammespråk de fleste som mange forbrukere ikke kjenner. Vi kan også legge annen betydning i vanlige ord og uttrykk. Uklare begreper må forklares, og du bør stille spørsmål når du ikke forstår, eller noe er uklart, sier Børresen.

- Hva betyr for eksempel «nytt»? For meg betyr det at eksempelvis et bad oppfyller dagens tekniske krav. «Nyere» har en annen betydning igjen og vil som regel være noe eldre enn «nytt». Spør heller når arbeidene ble gjort, nøyaktig hva som ble gjort, og av hvem, sier Børresen.

Skriftlige svar

Han er opptatt av at kjøpere skal stille godt forberedt på visninger, lese alt av informasjon om boligen i forkant og konsentrere seg om de elementene ved boligen det vil være dyrest å utbedre når man først kommer for å se. Og å få dokumentert opplysninger som gis.

- Hva gjør du som kjøper dersom opplysningene kun blir gitt muntlig på visningen?

- Får du opplysninger som ikke står i prospektet, så skriv en epost til megleren når du kommer hjem. Du kan for eksempel vise til samtalen på visningen, beskrive innholdet slik du oppfattet det, og spørre om du forsto svaret riktig, slik at megler eller takstmann har mulighet til å korrigere eventuelle misforståelser. Da har du noe skriftlig å forholde deg til, og vil ha en mye sterkere sak dersom det blir konflikt i etterkant, sier Børresen.