Det er ikke uproblematisk, advarer analytikere Adresseavisen har snakket med.

– Selskapet er tungt belånt allerede, slik at ny gjeld vil bli dyrt, sier aksjeanalytiker Kristoffer Dahlberg i Sparebank1 Markets.

Mangler penger

Det norske planlegger å bruke svimlende 8,4 milliarder på leting og utbygging i løpet av 2015. For å skaffe nok penger, må selskapet enten selge eiendeler, be eierne om mer, eller øke gjelden.

Det norske-sjef Karl Johnny Hersvik går for det siste.

– Vi tror eiendelene vi sitter på er tilstrekkelig til å kunne finansiere selskapet, sa han da han la fram regnskapet for fjerde kvartal i Oslo i går.

– Jeg tror vi kan reise mer gjeld for å finansiere operasjonene, utdypet finansdirektør Alexander Krane.

Et obligasjonslån på 14,5 milliarder kroner er en av to hovedpilarer i Det norskes finansieringsplan. Nå har pilaren begynt å vakle. Låneavtalen krever at egenkapitalen i Det norske utgjør minst 25 prosent av totale verdier minus goodwil.

Bryter låneavtalen

Ved årsskiftet var denne andelen bare 15,5 prosent. Greier ikke trønderne å bringe egenkapitalandelen opp i 25 prosent de neste seks månedene, er lånet å anse som misligholdt. Nå er Det norske i forhandlinger for å få endret avtalen. Hersvik er trygg på at det kommer til å gå.

– Vi jobber med en ganske stor palett av mulige finansieringsløsninger. Dette er noe vi er ganske sikre på at vi greier å løse, sier han til Adresseavisen.

Det tror også aksjeanalytiker Øyvind Hagen i AGB Sundal Collier.

– Det er verdier i Det norske, selv med dagens oljepris. Dermed vil man alltid kunne finne en løsning når det gjelder finansieringen av selskapet, sier han.

– Betydelig risikoelement

Men usikkerheten har en pris. Aksjekursen i Det norske fikk seg en kraftig smell da oljeprisen falt, og har slitt med å hente seg inn igjen.

Analytiker Anne Gjøen i Handelsbanken Markets tror Det norske-aksjen blir liggende nede til pengeproblemene er løst.

– De har ikke så god tid på seg. Det er et betydelig risikoelement, sier hun.

Det norske må dessuten belage seg på å betale mer for lånte penger, ifølge analytikerne.

– Sannsynligvis vil obligasjonseierne enten kreve en høyere rente, eller en engangskompensasjon for å frafalle kravet, sier Dahlberg i Sparebank1 Markets.

Det norske planlegger kostnadsreduksjoner på mist 760 millioner kroner i år som et svar på oljeprisfallet. Det norske-sjef Hersvik sa i går at han er i ferd med å snu hver stein i selskapet for å spare penger. Det kan blant annet gå ut over bemanningen.

– Jeg kan ikke utelukke nedbemanning av fast ansatte som et resultat av dette kostnadsprogrammet, og som følge av endringer i måten vi jobber på i denne industrien, sa han.

Spiller høyt på Sverdrup

Det norske-sjef Karl Johnny Hersvik medgir at milliardkrangelen på Sverdrup-feltet har en nedside.

Etter månedslange forhandlinger, nektet Det norske for to uker siden å signere utbyggingsplanen på gigantfeltet Johan Sverdrup. Trønderne mener den foreslåtte eierandelen på 11,89 prosent er for lav.

Aksjeanalytiker Morten E. Lindbäck advarte i Adresseavisen tirsdag mot at strategien kan koste Det norske dyrt.

– De risikerer å miste goodwill fra departementet, sa han.

Nå medgir også Det norske-sjefen at krangelen har en nedside.

–Det kan ha det, sier Hersvik.

- Veldig tydelige

– Hva betyr det konkret?

– Det vet vi ikke. Nå tror vi egentlig ikke nedsida er så veldig stor. Vi har vært veldig tydelige på hva som er vårt ståsted, og vi er forberedt på å være konstruktive også framover, svarer han.

Hersvik understreker at Det norske stiller seg fullt og helt bak utbyggingsplanen på Sverdrup. Likevel mener han det er verdt å kjempe for å øke eierandelen.

Det norske eier 20 prosent av den mest oljerike delen av Sverdrup, der oljen er billig å hente opp. I den andre delen, der trønderne ikke er medeier, er kostnadene høyere.

– Vi mener det er i aksjonærenes interesse å jobbe for en rettmessig fordeling, sier Hersvik.

Stor pågang: 60-70 journalister og analytikere møtte opp for å høre Karl Johnny Hersvik (t.v.) og finansdirektør Alexander Krane legge fram årsresultatet i Det norske. 2014 endte med et underskudd på 2,1 milliarder kroner etter store nedskrivinger. Foto: Therese Alice Sanne