- Her til lands er det nå 942 kunstgressbaner for 11-er fotball, sier Ole Myrvold, anleggsjef i Norges fotballforbund.

Med dagens utbyggingstakt av kunstgressbaner regner fotballforbundet med at bane nummer ett tusen blir innviet innen et år.

I tillegg kommer 7-er banene som det nå finnes mer enn 350 av i Norge.

Mye rehabilitering

- I perioden 2005-2008 ble det bygd cirka 90 kunstgressbaner årlig. Nå begynner det å bli mange som trenger rehabilitering, forklarer Myrvold.

Dette fører trolig til at det årlig blir noen færre nye kunstgressbaner. Men desto flere fotballklubber vil bytte ut det gamle plastunderlaget med et nytt.

Unisport Scandinavia er Nordens største leverandør av kunstgressbaner. De merker at et økende antall baner med plastdekke byttes ut.

- Nå har det vært veldig mange rehabiliteringer de siste årene, spesielt i år. I Norge har vi en fin ordning som gjør at hvert tiende år så kan klubb og kommune søke om nye tippemidler. Da får man dekt inntil en tredjedel av utgiftene til en ny bane, sier Chrstian Steen, salgssjef kunstgress for Unisport Scandinavia.

En kunstgressbane skal vare i minimum 10 år før de kan få nye spillemidler til å rehabilitere banen. Fotballforbundet registerer at de fleste banene bytter nytt kunstgressdekke etter 10 - 12 år.

Få betenkeligheter

De første kunstgressbanene med gummigranulat ble etablert i Norge rundt årtusenskiftet.

Norges fotballforbund har mener at det ikke er grunn til å bekymre seg for at så mange baner inneholder granulat, bildekk som er malt opp til små gummikorn.

- Det er ikke påvist helsefare, sier anleggsjefen i fotballforbundet og forteller at de har støttet seg på mange norske forskningsmiljøer.

Se videoen og hør hvor mye gummigranulat som legges på én kunstgressbane.

Kunstgressbanene inneholder store mengder granulat, bildekk som er malt opp til små gummikorn.