What do the bikers say? Inspirert av siste ukes store hit der Ylvis spør hva rever egentlig sier, handler dette blogginnlegget om ulike sykkelfenomen for å gi syklister en stemme.

I vår var jeg på

en forskningskonferanse hvor første innlegg handlet om et sykkelfenomen jeg aldri hadde hørt om: Ghost bikes er installasjoner som hedrer syklister omkommet i ulykker og samtidig markerer hvor utsatt syklistene er i trafikken. Helt

hvitmalte sykler, gjerne pent pyntet med blomster, låses fast i nærheten av ulykkesstedet som en taus støtte for syklisters rett til trygge sykkelturer.

De første «spøkelsessyklene» ble satt opp i USA i 2003. Nå finnes det mer enn 500 spøkelsessykler i verden. Min forskerkollega Jane Summerton studerer systemendring knyttet til energi og transport og er opptatt av ulike aktørers handlinger i slike omstillinger. Spøkelsessykler kan ses som en metode for å lytte til de stemmene og erfaringene vi ikke kan høre fordi aktørene – syklistene – ikke lenger finnes.

Et potensielt mer høyrøstet sykkelfenomen er «Critical Mass» som har blitt beskrevet både som en protestsykkeltur med syklister som krever sin rett i veien, og som en spontan feiring av sykkelkultur.  Den første offisielle critical mass-turen fant sted i USA i 1992, og spredde seg til 300 byer i verden i løpet av 10 år.

I Budapest gjennomføres critical mass med titusenvis av syklister to ganger i året, blant annet på den internasjonale bilfrie dagen 22. september. Andre steder samles en rekke syklister i mer eller mindre organiserte sykkelparader siste fredag hver måned. Sykkelruten bestemmes enten spontant av syklisten i front eller er bestemt på forhånd. Det eneste kriteriet for at disse syklistenes stemme skal høres er at mange nok møter opp og sammen utgjør en kritisk masse av syklister som er stor og tett nok til at de greier å okkupere en del av veien på bekostning av bilene.

Om de ikke ønsker å være så mange at de fortrenger andre trafikanter, kan de likevel oppnå en følelse av trygghet og trafikksikkerhet fordi de er mange og sammen. Critical mass-fenomenet har inspirert en rekke andre samlinger av syklister. Noen sykkelparader promoterer vintersykling, noen feirer barn og familier som sykler. Andre parader utgjøres av smarte og kritiske kvinner, eller av de som foretrekker å kle seg med stil enten det er vintage eller tweed.

Kritikerne hevder at critical mass forstyrrer trafikken og bryter trafikkreglene og derfor kan bidra til å svekke støtten til syklister. Noen syklister har derfor startet Critical Manners hvor alle trafikanter oppfordres til å følge trafikkreglene, oppføre seg høflig og ta hensyn til alle sine medtrafikanter.

Ja, takk!