RÅDHUSET: Det gamle rådhuset i Fredrikstad, også kjent som «Sparebankgården», ble oppført på 1700-tallet og gjenoppbygd etter bybrannen i 1830. Foto: Jeanette Bækkevold

Da Elisabeth Gyllensten og Geir Stahl fant ut at filmregissør Harald Zwart skulle selge det gamle rådhuset i Gamlebyen, måtte de bare dra og se på det.

— Egentlig ville vi se det bare for å få det ut av tankene, for vi regnet med at det ville bli altfor dyrt. I stedet fikk vi blod på tann og øynet mange muligheter.

Paret hadde i flere år drevet malerskole i Sarpsborg mens de bodde i Oslo og deretter på Stabekk. Annenhver uke bodde de på hytta mens de underviste i et leid lokale.

Gyllensten som opprinnelig er fra Sarpsborg, hadde lenge ytret ønske om å flytte til hjemfylket.

— «Hvis jeg skal flytte til Østfold, må det bli til Gamlebyen i Fredrikstad», hadde jeg sagt til henne, og der var det jo ikke flust av muligheter, sier Geir Stahl og ler.

Så kom muligheten. Og han skulle bare visst hva han hadde i vente.

Har du god kontroll i skuffer og skap?

«Herregud, hva har vi gjort?»

De fikk en god pris for villaen på Stabekk, og dermed hadde de råd.

BRUKTKUPP: Den store stuen er innredet med arvegods og bruktmøbler. Lysekronen kjøpte de på et konkursbo i Drammen, og den var et svare strev å få opp i taket. Foto: Jeanette Bækkevold
RÅDHUSET: Det gamle rådhuset i Fredrikstad, også kjent som «Sparebankgården», ble oppført på 1700-tallet og gjenoppbygd etter bybrannen i 1830. Foto: Jeanette Bækkevold

De fikk klarsignal fra kommunen om omregulering til bolig i andre etasje siden det fortsatt skulle drives næringsvirksomhet i første.I februar 2013 gikk flyttelasset fra Stabekk til Fredrikstad, og frem til november bodde de blant møbler og stabler av pikkpakk i den store stuen mens de bygget bad og kjøkken.

— Vi var nok litt blåøyde og har hatt en del situasjoner der vi har tenkt «herregud, hva har vi gjort?». Men de motløs stundene har gått over ganske fort, og stort sett har vi hatt glede av å finne løsninger og se muligheter. Det blir litt som et blankt lerret før vi begynner å male, sier Elisabeth Gyllensten.

Å renovere en gammel, fredet bygning er ikke alltid like enkelt.

— Det er frustrerende å vente lenge på godkjennelse før man kan gjøre noe, men når det er sagt, har vi hatt et glitrende samarbeid med antikvar Stefan Ädel hos Fylkeskonservatoren. Han har masse fagkunnskap og det er en glede å jobbe med ham, sier Geir Stahl.

Banken som eide bygningen i over 100 år, pusset opp huset innvendig rundt årtusenskiftet.

Paret har ikke gjort noe med gulvene, men malt vegger og innredet kjøkken og bad.

Boligdelen består nå av en stor stue på 70 kvadratmeter, mellomstue, kjøkken, ett soverom og bad.

I stuen som til å begynne med var rådhussal, var det banklokale frem til på 1990-tallet.

Gyllensten og Stahl har innredet boligen med arvemøbler og bruktfunn.

SPISESTUEN: Spiseavdelingen i den ene enden av den store stuen, er innredet med et bord de kjøpte for mange år siden og stoler som er litt herfra og derfra. Elisabeth Gyllensten har laget det store maleriet, mens det til høyre er Geir Stahl sitt verk. Foto: Jeanette Bækkevold

— Det har vært en utfordring å skape et hyggelig hjem i et typisk næringsbygg. Flytter du for ofte?

Rehabiliteringen ble dyrere enn budsjettet

Det viste seg fort at fasaden på det gamle huset hadde mange sprekker og måtte fikses.

— Vi måtte bare sette i gang for å få gjort det i sommerhalvåret, og vi satte ut jobben til en malermester, som gjorde en helt fantastisk jobb, forteller Gyllensten.

Men rehabiliteringen ble mye dyrere enn det de hadde satt av penger til.

KAFÉ: I bakgården var det kafé da Harald Zwart eide bygningen for noen år siden. Elisabeth Gyllensten og Geir Stahl har ønske om å ha både kafé og galleri her. Foto: Jeanette Bækkevold
FOTLENKE: Skrivebordet og klokken er fra 1700-tallet og er arvegods fra Geirs Stahl familie. På veggen til venstre henger fortsatt en gammel fotlenke som ble brukt da dette rommet var fengselscelle. Foto: Jeanette Bækkevold

— Vi visste ikke at vi måtte søke kommunen om tilskudd før vi begynte, vi regnet med at dette kunne ordnes etterhvert siden vi hadde all dokumentasjon på hvordan det så ut før og hva som ble gjort – det viktigste for oss var å sette i gang og få fasaden i orden. Men der var vi nok litt for naive. Det var nemlig ikke mulig å søke tilskudd i ettertid. I stedet måtte vi betale ti tusen kroner til kommunen for leie av fortauene mens stillasene sto der, sier Geir Stahl, og ler litt oppgitt.Prosessen har vært lærerik på mange måter.

For å spare penger, malte de alle vinduene selv. Det var litt av en jobb med opptil syv strøk på det verste.

Sommeren var varm og fin, og under plasten oppe på stillasene sto Elisabeth og Geir med det pirkete malearbeidet.

De humrer ved tanken på en episode der de overhørte noen ved minibanken rett ved siden av, som snakket om at det var noen «rikingær som har kjøpt huset».

KJØKKEN: Bankens gamle direksjonsrom er blitt kjøkken med innredning fra Ikea. Lysekronen er arvegods fra Elisabeth Gyllenstens grandtante. Foto: Jeanette Bækkevold

«Rikingæne» selv sto i sluskete malerklær og svettet mens de malte gamle vinduer. Trenger oppussing:

Odd Nerdrum-utstilling

I fjor høst brukte Gyllensten og Stahl hele huset til Odd Nedrum-utstilling.

KOPI: Mellomstuen som ligger mellom den store stuen og kjøkkenet, ble pusset opp da banken holdt til her. Tapetet er en kopi av en gammel tapetrest som ble funnet i rommet. Foto: Jeanette Bækkevold
ARBEIDSROM: Annenhver uke er det elever på plass på malerskolen i etasjen under, og i «friukene» sitter Elisabeth Gyllensten og Geir Stahl og jobber med egne verk i stuen. Foto: Jeanette Bækkevold

— Vi fjernet alle våre egne bilder og hengte opp Nerdrum-verker. Kammerkonsert var det også her, og i løpet av noen uker var det et par tusen mennesker innom. Veldig morsomt, sier Elisabeth Gyllensten.Annenhver uke har de til sammen nærmere 90 elever på kurs i kunstskolen i første etasje.

Nå jobbes det iherdig mot feiringen av Sarpsborgs tusenårsjubileum neste år, hvor malerskolen skal bidra med hundre bilder.

BADET: Stumtjeneren som brukes til håndklær ble kjøpt for 20 år siden. Foto: Jeanette Bækkevold
STORT SPEIL: Pianoet har de kjøpt i en brukthandel, og Elisabeth Gyllensten spiller gjerne hvis tiden strekker til. Bildet på veggen er malt av den svenske kunstneren Roj Friberg. Det gamle skredderspeilet fant de via Finn, og det viste seg å være veldig mye større enn de trodde. Foto: Jeanette Bækkevold

Og i «friukene» jobber paret med egne malerier.Da er de godt plassert foran hvert sitt staffeli i den store stuen.

— Det kan bli ganske intenst, så vi måtte skaffe oss hund slik at vi ble nødt til å gå ut av og til. Og det er bra, for det er så vakkert uansett vær her i Gamlebyen. Byen passer oss godt, og her blir vi værende.

Les også: