For de fleste er det likegyldig hvilket kjønn barnet i magen skulle ha, så lenge barnet er friskt.
Men at man har et lite ønske om ett bestemt kjønn, er relativt vanlig.
«Siri» (30), som velger å være anonym for barnas skyld, forteller at hun slet med kraftig depresjon etter at hun og mannen fikk vite kjønnet på deres andre barn.
- Jeg klarte ikke å glede meg over svangerskapet. Enkelte dager skulle jeg faktisk ønske at jeg aldri hadde blitt gravid, forteller Siri til Foreldre.no.
Ønsket seg en gutt
Fra før av hadde Siri og mannen en datter på fire år. For to år siden begynte de å planlegge et nytt tilskudd i familien, og begge to hadde et sterkt ønske om å få en sønn.
Ett år senere ble Siri gravid, og de gledet seg veldig til den ordinære ultralydundersøkelsen der de forhåpentligvis skulle få vite babyens kjønn.
- Da jordmoren fortalte at jeg ventet en jente, følte jeg en enorm skuffelse. Jeg begynte å gråte og følte at kroppen min på en måte hadde sviktet meg. Samtidig slet jeg med en utrolig dårlig samvittighet over at jeg kunne føle det sånn. Den lille jenta i magen kunne jo ikke noe for at hun ble det hun ble, forteller Siri.
Flere måneder inn i graviditeten var Siri like deprimert.
Oppsøkte hjelp
Til tross for at familie og venner gledet seg stort på Siri og mannens vegne, klarte ikke Siri å glede seg.
- Det her høres jo helt forferdelig ut, men jeg kjøpte gutteklær selv om det var en jente vi ventet. Jeg var ikke meg selv. Jeg var så langt nede at det på et tidspunkt nesten førte til at forholdet mellom meg og mannen min endte i skilsmisse, forteller hun.
Siri følte seg mer og mer distansert fra den lille jenta i magen, og oppsøkte til slutt hjelp.
- Jeg tror det reddet forholdet mitt. Samtidig begynte jeg å tenke som så at jeg var utrolig velsignet som i det hele tatt hadde mulighet til å bli gravid. Det tok lang tid, men jeg klarte til slutt å fokusere på det positive i steden for det negative, sier hun.
Hun forteller videre at hun i dag er veldig glad for at hun fikk en jente til.
- Hun er jo datteren min. Jeg hadde aldri byttet henne bort for alt i verden, selv om hun ikke ble en gutt, sier hun.
Underliggende følelser
Privatpraktiserende psykolog, Grethe Nordhelle, tror ikke man kan skylde på graviditetshormoner om man blir ordentlig deprimert over å vente et barn med «feil» kjønn.
- Hormoner forsterker de følelsene som allerede er der. De skaper ikke nye følelser. Følelsene man sitter med er noe man har - eller har hatt før man ble gravid, forteller hun til Foreldre.no.
Hun forteller at det er noe underliggende som gjør at man blir deprimert.
- Det kan hende vedkommende har hatt en eller annen erfaring i livet sitt som har noe med kjønn å gjøre, som kan gjøre at hun har en negativ assosiasjon med akkurat det bestemte kjønnet, sier hun.
Ikke forvent deg det ene eller det andre
Nordhelle mener det er helt normalt å mildt ønske seg et visst kjønn, men at det er urealistisk å forvente seg det.
- Å håpe at det blir en gutt eller jente er helt normalt. Man har kanskje noen drømmer og forestillinger om hva man blir mest knyttet til. Uansett hva det blir, så har det lille vesenet en måte å være på som gjør at man kan knyttes til barnet, forteller hun.
Det kan hjelpe å tenke på at det ikke er alle som kan bli gravide, og at man må være glad for at man får de barna man får.
- Vi må ikke forvente noe til noe man ikke kan gjøre noe med. Vi må justere forventningene våre til det som er realistisk. Det er utenfor vårt herredømme å bestemme hvilket kjønn barnet vil få, og vi må lære oss å leve med det, sier hun.
Les også:
- Kjæresten min hadde kone og barn i Marokko
Slik skal fødselsdepresjon avsløres
Kathrine Sørland angret på at hun fikk barn
-
Saken er skrevet av og publisert på Klikk.no.