- Jeg føler at dagens samfunn er bygd opp rundt at det er to foreldre. Er du ikke to foreldre så kommer man tapende ut økonomisk. «Finn deg en mann» er det man får høre, men jeg skal ikke finne meg en mann kun for det økonomiske. Vi har alltid vært en nær og sammensveiset familie, barna og jeg.

For rundt et år siden løsnet endelig økonomien noe for alenemor Gunn Sølie Andersson og hennes to barn på 7 og 11 år.

Ser langt etter ferie og tannlegebesøk

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at i 2011 lå 22 prosent av aleneforeldrefamiliene i Norge inntektsmessig under EUs fattigdomsgrense. Det er en økning på 50 prosent siden 2004.

I tall vil det si 63 000 husholdninger, mens tilsvarende i 2004 var 42 000.

Andelen enslige forsørgere som sliter med å få endene til å møtes er nesten seks ganger så høy som blant alle par med barn.

SSBs levekårsundersøkelse fra 2011, forteller at hele 55 prosent av aleneforeldre ikke klarer en uforutsett utgift på 10 000 kroner, 22 prosent har ikke råd til en ukes ferie, og 17 prosent har ikke råd til å gå til tannlegen.

- Jeg kan kjenne igjen tallene fra SSB, selv om jeg kanskje aldri befant meg i gruppen «under fattigdomsgrensen». Fremdeles i dag er det en krise å plutselig skulle få en uforutsett utgift, som for eksempel at vaskemaskinen går i stykker, forteller Andersson.

Endelig egen leilighet

Siste året er situasjonen blitt en litt annen. Andersson har takket være overgangsstønad fått studere til barne og ungdomsmedarbeider. Nå har hun fast jobb i en barnehage, og har nylig fått lån til å kunne kjøpe sin egen leilighet.

- Jeg skulle gjerne sett at vi hadde hatt en bedre økonomi, men nå kan jeg i det minste handle litt på impuls. Det føles godt i morshjertet å kunne handle i klesbutikk slik at de kan få nye ting, sier hun.

I årene forut, helt fra hun ble alenemor for rundt fem år siden, har økonomien imidlertid vært svært trang for den lille familien.

- Vi flyttet fra en leid leilighet til en kommuneleilighet i nabokommunen. For å unngå snakk, følte jeg det var bedre å bo i nabokommunen der vi ikke kjente noen. Jeg har kjent på at det å bo i en kommunebolig er nedverdigende. Jeg kunne stå bak gardina og sjekke om kysten var klar før jeg skuttet meg ut, forteller hun.

- Studér mens du er ung

45-åringen er tydelig på hvilke veivalg i livet som bidro til at hun som alenemor havnet i en vanskelig økonomisk situsjon.

- Derfor er dette mitt råd til unge medsøstre i dag, begynn på studier mens du er ung, oppfordrer hun.

Andersson valgte å ta et hvileår etter videregående, hun ville jobbe litt og finne ut hva hun skulle bli. Men i stedet for og begynne på studier etter hvert, tok den ene jobben den andre. Til slutt var hun blitt butikksjef i en klesbutikk og tjente godt, samboeren og hun var likestilte økonomisk.

Student etter fylte førti

- Men etter at jeg fikk barn lot jobben av ulike grunner seg dårlig kombinere med morsrollen. Jeg valgte å hoppe av karrieren og begynte som dagmamma. Det var hyggelig, men ingen lukrativ jobb, så etter samlivsbruddet sto jeg på bar bakke. Utdannelse fikk jeg først begynt på da jeg var over førti, forteller hun.

Eks-samboer ble sittende igjen med huset. Og da han døde brått året etter, var det barna som arvet penger etter salg av boligen.

- Vi ser at aleneforeldre skårer generelt veldig dårlig på levekårsundersøkelser. Fra den samme undersøkelsen er 26 prosent av aleneforeldre definert med lav utdanning, sier informasjonsansvarlig i Aleneforeldreforeningen, Stig Rusten.

- Hele 43 prosent av aleneforeldre med lav utdanning var i 2011 i fattigdomsgruppen. Det å være «feilutdannet» eller dårlig utdannet låser en ofte i fattigdomsfeller og mangel på utdanning gjør det vanskelig å bedre den økonomiske situasjonen, legger han til.

Rusten peker på at all forskning er klokkeklar:

- Har du dårlig økonomi, har du høyere risiko for dårlig helse. Fattigdom er dessuten arvelig. Man kan gange problemindikatorene med tre, fire, fem, seks for barn som vokser opp i fattigdom, sier han.

Et annet kjennetegn ved aleneforeldre er at de prioriterer barnas behov fremfor egne.

- Det forklarer tallene om at mange ikke klarer en høy, uforutsett utgift. Den enslige moren tar seg rett og slett ikke råd til å nødvendige ting til seg selv, som for eksempel en tannlegetime, sier Rusten,

Måtte stryke fra handlelisten

- Det har vært vondt. Barna mistet sin far, og i tillegg har vi vært nødt til å bo under dårlige forhold. Jeg måtte snu og vende på hver krone. Skulle jeg handle, så skrev jeg opp hva vi virkelig trengte, men etter å ha regnet over summene måtte jeg ofte stryke ut noen av de nødvendige tingene, sier Andersson.

- Noen ganger har jeg kjent at «dette er ikke greit», andre ganger har jeg følt meg uovervinnelig og tenker at jeg kan klare alt. Jeg har full fokus på barna og det viktigste for meg er at de ikke skal ha det vondt, legger hun til.

Som familie gjør de billige ting, morsomme ting og er mye ute i naturen. Men når det kommer til ferien, merkes det.

- Vi har aldri vært utenlands, det tror jeg ikke kommer til og skje heller med det første, sier hun.

- Tenk at det vil bli bedre

- Vi aleneforeldre skulle hatt et nettverk der vi kunne backe hverandre. Vi kan alle trenge det «puffet» i riktig retning når det virker som mest håpløst, sier Andersson og vil si følgende til andre i lignende situasjon:

- Selv om det kan være tungt å stå oppreist, tenk at det vil bli bedre, det tar bare litt tid. Ønsket mitt om å klare meg selv var så sterkt, jeg ville jobbe hardt for det. Men uten familie og gode venner vet jeg ikke hvordan det hadde gått, sier hun.