Kontakten mellom generasjonene er tett, viser ny forskning fra NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

  • Mer enn seks av ti foreldre er sammen med voksne barn ukentlig eller oftere, noe som er omtrent på samme nivå som på 1960-tallet.

  • Mer enn seksti prosent hjelper til og passer barnebarn minst én gang i måneden.

  • Hele 80 prosent av eldre foreldre har minst ett barn boende innen en radius på fem mil.

En heldig bestemor

Rita Gjørven er en av disse heldige besteforeldrene. Med unntak av ett som studerer i Skottland, har hun alle barnebarna innen fem mils radius. Gjørven har syv barnebarn i alderen seks til 19 år.

Den ene datteren, svigersønn og fire barnebarn tilbrakte tidligere tre år i Kina, men er nå kommet tilbake.

— Det var vanskelig å ha dem så langt unna, men også noe lærdom i det. Jeg ble roligere etter at jeg fikk besøke dem og se hvordan hverdagen deres var der. Men jeg må si det er deilig å ha alle i nærheten igjen, og å kunne nå dem på rundt ti minutter, sier Gjørven.

Faste avtaler med barnebarna

Tidligere da hun var yrkesaktiv, kunne hun ikke alltid hjelpe til med akutte ting i hverdagen.

— Nå som jeg er blitt pensjonist, gleder det meg desto mer å kunne gjøre det. Plutselig er det behov for å hente på skolen, eller kjøre et sted. Samtidig er det ikke snakk om at barna utnytter oss, vi er der som en ressurs – ellers har vi våre rutiner og de har sine, legger hun til.

Mormoren og morfaren på Ullern i Oslo har faste avtaler med flere av barnebarna i løpet av en uke.

— Det er noe fint med det forutsigbare. Avtalen kan være å kjøre dem på en fritidsaktivitet. Møtepunktet blir en veldig fin ting som det enkelte barnebarnet og jeg eller mannen min har sammen, det styrker forholdet på en særlig måte, sier Gjørven.

«Hjelpekorps»

Besteforeldre som «hjelpekorps», det er ett av funnene i rapporten til forskerne Katharina Herlofson og Svein Olav Daatland.

INGEN FAMILIE I KRISE: - Mediene liker å fortelle om familiegenerasjoner i strid og at den moderne familien er i krise, men dette stemmer ikke med bildet vi finner, forteller Katharina Herlofson, forsker ved NOVA/HiOA. Foto: HIOA

— Flergenerasjonshushold er lite vanlig i Norge, men vi bor ofte nær hverandre, sier Herlofson. Hjelp flyter i stor grad nedover fra eldre til yngre generasjoner i familien, i hvert fall frem til 70-75-årsalderen.

— Deretter hjelper de yngre i større grad de eldre, sier Daatland.

Til gjengjeld yter den eldre generasjonen gjerne økonomisk bistand til de yngre, blant annet ved kjøp av bolig.

I løpet av perioden 2002 til 2007 økte dessuten besteforeldres innsats i barnebarnpass. Forskerne konkluderer med at generasjonsfamilien står sentralt – også i moderne menneskers liv.

Forholdet mellom foreldre og voksne barn oppleves også som emosjonelt nært, men foreldre har en tendens til å rapportere om tettere bånd enn barna. Barna ser ut til å bety mer for foreldrene enn omvendt.

-Hvis man må prioritere, så prioriterer man oftest nedover generasjonslinja, sier Daatland.

Lege tar oppgjør med egoistiske eldre:

Bestemorkomplekser finnes også

Rita Gjørven mener det er viktig at besteforeldre finner sine ting å gjøre med barnebarna, ting som springer ut fra interesser og kunnskap som de har.

FAMILIE VERSUS VELFERDSSTAT: Pleie er langt på vei blitt velferdsstatens ansvar, men sosial omsorg og kontakt er det primært familien som står for. - Her kommer velferdsstaten til kort, sier forsker ved NOVA/HIOA, Svein Olav Daatland. Foto: HIOA

— Foreldre, eller kanskje særlig mødre, kan kjenne på utilstrekkelighet, tenke at «de andre mødrene er så flinke til slik og sånn». Slike tanker og sammenligninger kan ramme bestemødre også, innrømmer hun.- Jeg kjenner på det litt selv i møte med andre som er flinke med håndarbeid, baking og lignende. Men jeg må gjør det jeg er god på. Det er å ta med barnebarna på teater, på reiser, i Operaen eller på utstilling. Som gammel lærer koser jeg meg også med å hjelpe dem med lekser og synes det er interessant å se hva de arbeider med på skolen.

- Vi har sittet ned tre-fire timer og snakket om dypere ting, det er noe vi aldri har gjort før.

Berikelse

Det aller viktigste funksjonen til en besteforelder, mener hun, er være en voksen ved siden av foreldrene som elsker barnet uforbeholdent og som det kan ha tillit til.

Det fryder også mormoren å oppdage hvor ulike personligheter de har alle sammen, alle de syv barnebarna.

— Jeg liker å bli kjent med menneskene bak disse små og større etterkommerne mine, sier hun.

SKILTE BESTEFEDRE RAMMES: Forskningen tyder på at familierelasjonene er like sterke blant samboere som blant gifte i Norge, men skilsmisse i (beste)foreldregenerasjoner svekker kontakten, især blant menn. Foto: Illustrasjonsfoto Jan Haas, NTB/ Scanpix

Hvis andre bestemødre kommer med munnhellet «det er hyggelig når de kommer og hyggelig når de drar», så er ikke det noe hun kjenner seg igjen i.— Å være sammen med barnebarna er for meg en lykke, og det rager helt øverst på skalaen av følelser. Barnebarna beriker livet veldig, det er en berikelse som man ikke kan få andre steder eller i andre opplevelser, det er helt unikt, forteller den pensjonerte universitetslektoren.

Her er flere engasjerende saker:

-- Referanse:

Katharina Herlofson & Svein Olav Daatland. Forskning om familiegenerasjoner. En kunnskapsstatus. NOVA Rapport 2/2016