Linda Cathrine Hofstad var så interessert i en frivillig-jobb under VM på ski i 1997 at hun droppet to ukers ferie i Cancún til fordel for VM-intervju.

Nå er Linda Cathrine Hofstad blitt Linda Hofstad Helleland, 37 år og blant aktørene som jobber for at Trondheim skal lykkes med å få ski-VM for andre gang. Mye av en bakgrunnen for engasjementet stammer fra opplevelsene i 97.

LES KOMMENTAR: Idrett er politikk (PLUSS)

– Det startet egentlig i 1994, da pappa tok med alle barna og kjørte til Lillehammer. Vi startet klokka fire på natta, var der hele dagen og så kjørte hjem igjen. Hotell hadde vi ikke råd til.

TIPS OSS: Har du innspill til vår maktserie? Ta kontakt her

Kulturvertinne i Granåsen

Politikeren fra Klæbu husker en ishockeykamp på Lillehammer mellom to lag som var fullstendig uinteressante.

– Det handlet bare om å oppleve stemningen. OL i 94 var mitt første møte med et stort mesterskap, og jeg syntes det var helt magisk.

Et par år senere var hun student i Michigan i USA. Skoleåret var over og kameratene dro på ferie, slik tradisjonen var.

– Jeg hadde sett at det skulle bli VM i Trondheim, brukte masse tid på å skrive søknad for å kunne bli frivillig, og så var intervjuet den dagen jeg var ferdig på skolen i USA.

Hun droppet Mexico-turen, hastet hjem, fløy på det hun beskriver som «monkey class» og var på plass i venterommet på Heimdal etter to døgn på reise, bortimot søvnløs.

USA-studenten leverte varene. Intervjuet ga henne jobb som kulturvertinne under ski-VM i 1997.

Mektige venner

– Jeg var i Granåsen på dagtid og på Torvet om kvelden. Sov nesten ingenting og hadde det bedre enn i russefeiringa.

Det er denne opplevelsen hun vil at trønderne skal få mulighet til å oppleve en gang til.

Klæbyggen beskriver seg som en aggressiv kantspiller i håndball som ble slukt av politikken. Nå er hun stortingsrepresentant for regjeringspartiet Høyre, i tillegg til å være styremedlem i idrettskretsen i Sør-Trøndelag.

Det brede nettverket, som inneholder folk som kulturminister Thorhild Widvey og fotballprofilen Jan Åge Fjørtoft, drar hun god nytte av. Helleland blir beskrevet som døråpneren, den som fikser møter med ministre og statssekretærer for trøndere som vil tale sin sak. For VM-arbeidet er hun derfor en nøkkelfigur. Helleland er en viktig faktor for at trøndersk idrett har tettere tilgang på regjeringsapparatet enn kanskje noen gang før.

– Når jeg er i denne situasjonen er det en selvfølge å jobbe for Sør-Trøndelag, uansett hvilke interesser det gjelder. Slik situasjonen er nå vil jeg bidra til at trønderne kommer i kontakt med helt vesentlige aktører.

LES KOMMENTAR: Idrettens bakspillere (PLUSS)

Frykter for idretten

I nettverket er også trondheimsordfører Rita Ottervik.

– Vi møtes i ulike sammenhenger og særlig i forbindelse med VM-prosjektet. Jeg er veldig opptatt av at idretten ikke skal bli politisk. Det er livsfarlig hvis den blir det.

Selv om VM og store mesterskap er mest stas, er Helleland opptatt av å poengtere at hennes viktigste årsak til idrettsengasjementet handler om noe annet. Hun er bekymret for at idretten er i ferd med å bli en bevegelse for de ressurssterke.

– Jeg er redd for at vi ikke klarer å engasjere dem som ikke har ressurssterke foreldre. Idretten har en unik mulighet til å få med dem som faller utenfor.

LES KOMMENTAR: Ja takk, begge deler! (PLUSS)

Hun mener dette ikke skjer i dag.

– Skolen greier ikke å fange opp alle, og det gjør heller ikke idretten, fordi foreldrene ikke følger dem inn dit. Dette håper jeg det nye idrettsstyret tør å gå inn i. Nå gjør vi faktisk ikke den jobben Stortinget har sagt at vi skal gjøre. Idretten mottar over to milliarder i statsstøtte og mandatet er at den skal nå ut til alle.

Bare Rosenborg i hjertet

I tillegg til stortingspolitiker er hun også fotballmamma, til to gutter som spiller for - ja, du leser riktig - Strømsgodset.

– Tidligere spilte jeg RBK-sanger og tok ofte med barna til Lerkendal. Men da fireåringen begynte å bue da Rosenborg scoret mot Godset, var det slutt. Da fikk de ikke lov til å være med lenger, sier Høyre-politikeren med et smil.

– Hvor står du selv?

– Jeg har selvsagt bare Rosenborg i hjertet. Ettersom sønnene mine spiller for Godset, er vi forpliktet til å stille opp på åtte dugnader i året på A-lagets kamper. Hos oss er det slik at mannen min må ta alle de vaktene. Jeg ser på kampene til barna, og så tar jeg meg av skitreningene til barna i stedet, humrer Helleland.