Det var i august 2013 at fagdirektør Nils H. Eriksson gikk fra stillingen i Helse Midt-Norges ledergruppe.
Helsetopp fikk gullavtale i strid med statens retningslinjer
Da hadde han vært ansatt siden han kom fra jobben som klinikksjef ved kvinneklinikken på St. Olavs Hospital i 2009.
Spesiell klausul
Adresseavisen har fått innsyn i arbeidsavtalen som ble inngått i 2009 og sluttavtalen fra 2013. Arbeidsavtalen Eriksson inngikk med daværende stabssjef Bård Hofstad da han ble ansatt, hadde en svært spesiell klausul – som ikke er vanlig for en fagdirektør. Under avsnittet «avslutning av arbeidsforholdet» står det: «Ved oppsigelse fra arbeidsgiver vil Nils Hermann Eriksson ha rett til en annen stilling i foretaksgruppen med de samme lønnsbetingelser som han har ved fratredelse, og uavhengig av ny stilling».
I sluttavtalen han inngår med konstituert adm.dir. Daniel Haga nesten fire år senere heter det: «HMN RHF er forpliktet til å dekke differansen mellom lønnen i overlegestillingen og den lønnen NHE hadde ved fratredelse som fagdirektør ... Forpliktelsen opphører altså ved overgang til annen stilling, eller ved uttak av pensjon, senest ved fylte 67 år».
I lønnstoppen
Totalt beløper avtalen seg på 4,7 millioner kroner fram til 2018 da Nils H. Eriksson fyller 67 år. Dermed er han sikret direktørlønn så lenge han jobber som overlege ved gynekologi- og fødeavdelingen ved Sykehuset Levanger.
Årsaken til at utbetalingen blir så høy, er at Eriksson (63) hadde hele 1 630 000 kroner i årslønn. Da Eriksson gikk fra jobben i Helse Midt, var det kun sjefen hans, adm.dir., som tjente bedre enn den tidligere klinikksjefen fra St. Olavs.
«Hva er det de holder på med?»
Konstituert adm.dir. Daniel Haga i Helse Midt-Norge ønsker ikke å gå nærmere inn på omstendighetene rundt millionfallskjermen, men viser til det som står i avtalen.
– Hva er begrunnelsen for at dere godtok en klausul som ga Eriksson denne utbetalingen?
– Årsaken var at det ikke er spesielt lett å rekruttere leger til fagdirektørstillinger, selv om det er litt enklere nå enn det var da. Det var tidligere adm.dir. Gunnar Bovim som sterkt ønsket å ha med Eriksson i ledergruppen den gangen.
– Var den spesielle klausulen et krav fra Eriksson da han takket ja?
– Ja, han gikk fra en klinikksjefstilling og en lønn som nesten tilsvarer det han fikk her. Dette er realiteten når vi trenger leger. Leger som går inn i administrative stillinger kan få problemer med å komme tilbake til det samme nivået dersom de returnerer til legestillinger – fordi de går glipp av faglig kompetanse.
– Tatt lærdom
– Har andre direktører i Helse Midt en slik klausul?
– Nei. Da vi inngikk sluttavtalen med Eriksson i 2013, gikk vi gjennom alle ansettelsesavtalene våre for å forsikre oss om at vi ikke hadde flere slike avtaler. Vi har ingen avtaler med denne typen klausul nå. Klausulen ble tatt inn i ansettelsesavtalen til Eriksson i 2009, og dette var også før de nye statlige retningslinjene ble innført i 2011.
– Hvordan vil du forsvare at en leder i det offentlige belønnes med en fallskjerm på 4,7 millioner når han går?
– Det vi gjorde var å følge det vi mente var konsekvensen av ansettelsesavtalen. Disse vilkårene var ikke greie, og jeg vil ikke inngå flere slike avtaler. Jeg har behov for å vise at vi har tatt lærdom og ønsker å rydde opp i dette.
Overlege Nils H. Eriksson har ikke svart på Adresseavisens gjentatte henvendelser.