Christophersen er kjent som arkeologiprofessor og tidligere direktør av Vitenskapsmuseet. Vi møter ham ikledd gul sykkeljakke og med hjelm på hodet. Han ser ut som en typisk representant for folket som sykler til og fra jobb.
Les også: Skjelettene skal snakke
– Nå er jeg på vei tilbake til kontoret på Kalvskinnet etter å ha vært ute en tur. Jeg sykler alltid. Til og fra jobb, og til og fra møter. Jeg har syklet sommer og vinter siden 1985. Da kom jeg tilbake til Trondheim etter å ha bodd i Sverige og Danmark. Den gangen var det veldig få som syklet til jobben, og ingen syklet om vinteren. Folk så rart på meg.
– Hvordan er det nå etter 30 år?– Etter 30 år ser jeg normal ut. Det har vært en fantastisk utvikling som har vært morsomt å se. Nå er det jo helt vanlig å sykle til jobb. Men vi har fremdeles ingen sykkelkultur i dette landet. Her er syklistene mest opptatt av å komme først fram. Slik har jeg også vært, men det gidder jeg ikke lenger. Kona er nederlandsk. Der har de sykkelkultur. Der handler det om å ta seg kultivert og sikkert fram. Her er det å sykle til jobben en blanding av trening og show off. Men det er flott å se strømmen av syklister i grålysningen om morgenen. Sykkel er ikke statussymbol, men et praktisk hjelpemiddel.
– Hvordan har sykkelforholdene forandret seg?– Det har blitt mye bedre å sykle de siste årene. I Trondheim har det vært en fin satsing på sykkelveier. Men i vinter har det vært utfordrende å sykle til og fra Byåsen. Det har ikke vært så godt brøytet og strødd på sykkelveiene. Vi som sykler er minst like avhengige av godt vedlikehold som bilistene. Dessuten har jeg sett i vinter at når det ikke er brøytet på fortauet, må folk gå i sykkelveien og da blir det en blanding av syklister og fotgjengere, noe som ikke er så bra verken for syklister eller fotgjengere.
Les også: Trondheims viktigste kulturminne
Les også: Skjelettet i brønnen på Sverresborg
– Hva gjør syklingen med deg?– Det er helt avgjørende for meg å få sykkelturene fram og tilbake. Jeg våkner. Jeg får frisk luft og adrenalin. Jeg blir rett og slett klar for arbeidsdagen. Når jeg sykler hjem, får jeg tenkt, jeg får løst opp musklene etter en lang dag stillesittende ved datamaskinen, og jeg er klar for en lang tur med hunden.
– Hvordan gjør du det med klær når du skal kombinere sykling og jobb?– Klesskift er en vanesak. Jeg har klær hengende på kontoret.
– Og når det blir kaldt?– Det er jo bare klærne som gjør en forskjell om det er for kaldt eller ikke. Nå er det jo masse kjempegode klær å få tak i. Markedet for sykkelklær har blitt større, og klærne har blitt bedre. Dessuten har vi jo veldig gode piggdekk nå. Før syklet jeg jo på vinteren uten piggdekk, også ned Steinberget. Der har jeg hatt to uhell og ødelagt kragebeinet en gang.
– Mange unnskylder seg med at de kjører bil til jobben fordi de må på møter i løpet av arbeidsdagen. Ellers ville de gjerne ha syklet. Hva sier du til dem?– Kan de ikke bare sykle? Jeg har vært på mange møter og det går helt fint å komme på sykkel.
Les også: Forbilde for jobbsykling
Les også: Bilene forsvant på skoleveien
– Hvor lenge kommer du til å sykle?– Jeg kommer til å sykle til jeg kreperer. Jeg kommer til å dø på et sykkelsete. Det har blitt en del av mine daglige rutiner å ta meg fram på sykkelen. Det er en uforklarlig glede å sykle. Dessuten går det mye fortere enn å kjøre bil siden jeg slipper køen.