Pleie og omsorg utgjør mer enn 30 prosent av kommunenes utgifter – og blir ett av høstens store temaer for kommunevalgkampen.

Hjemme hos Kari (79) og Karl (80) Schjetne på Steinan i Trondheim var det ikke kommuneøkonomien som bekymret da Karis helse begynte å svikte fire-fem år tilbake.

– Vi har vært gift og bodd under samme tak i over 50 år. Tre barn og åtte barnebarn er det blitt. Vi ville gjerne fortsette livet sammen så lenge som mulig. Men det så litt mørkt ut, forteller Karl.

SE HVORDAN STORBYENE PRIORITERER HER.

Nei til fremmede menn i dusjen

Men ved hjelp av korttidssopphold på institusjon for Kari og ergoterapeut som tilpasset huset, kunne livet fortsette hjemme for ekteparet.

Nå ringer hjemmesykepleier på døren to ganger om dagen. Det er hjelp til dusj en gang i uken og bistand til vask av hus og annet praktisk.

– Vi var skeptiske i starten. Hadde jo hørt så mye rart om eldreomsorgen i byen. Men nå er vi veldig godt fornøyd,. Jeg er glad for å være hjemme og vil gjerne fortsette med det så lenge som mulig, sier Kari.

Hun skryter av hjelperne som bydelen sender, selv om det av og til kan bli svært mange forskjellige. Men ett sted går grensen for Kari. –Det er når de sender en mann for å dusje meg. Det liker jeg dårlig.

Prioriterer pleie hjemme

Av de største byene Norge bruker Stavanger i særklasse mer enn de andre på pleie og omsorg for sine innbyggere. (Se grafikk.)

Det gjelder både når man tar hensyn til at kommunen faktisk har mer penger å rutte med enn de de andre, og når man ser på den interne prioriteringen i kommunen. Stavanger bruker mest over beregnet utgiftsbehov per innbygger.

Men det er Kristiansand som er mest effektiv. Sørlandsbyen har mindre å rutte med enn Stavanger, men klarer å opprettholde nesten samme tjenesteproduksjon når det gjelder pleie og omsorg.

– Vårt lave utgiftsnivå skyldes blant annet vår satsing på hjemmebaserte tjenester. Vi har også effektivt system for bestilling og utføring av disse tjenestene, sier økonomidirektør Terje Fjellvang i Kristiansand.

Kommunen skiller seg fra de andre byene med sin satsing på hjemmebasert omsorg og markert færre i institusjon.

Alt måles

Årets Asss-tall (Aggregerte styringsdata for samarbeidende storbyer i Norge), som landets ti største byer og Kommunenes Sentralforbund (KS) samarbeider om, viser storbyenes ulike prioriteringer.

– Av de fem byene dere sammenligner ligger Stavanger og Kristiansand høyest på tjenesteproduksjon. Men Stavanger bruker mest penger på å gi tilbudet. Kristiansand måles derfor mer effektive i sin pleie og omsorg, sier seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen i KS.

Tjenesteproduksjonen er målt som et såkalt veiet gjennomsnitt av 10 indikatorer som skal fange opp ulike aspekter ved pleie og omsorgstjenesten.

– Kommunene må velge selv

Det svært omfattende Asss-materialet som blir samlet inn fra kommunene hvert år favner nesten alt kommunene befatter seg med.

– Det er likevel ikke alle sider ved tjenesteproduksjonen vi klarer å fange opp godt nok. For eksempel ville det vært en fordel om vi kunne fange opp forskjeller i kvalitet på en bedre måte enn i dag.

– Kan man måle hvilken kommune som er best?

–Det er ikke noe som er riktig og galt, det er heller ikke noe mål at alle skal være like. Det er opp til den enkelte kommune å bestemme hva og hvordan det skal prioriteres i det store bildet, sier Hansen.

God helse – og god økonomi

Ekteparet Schjetne på Steinan i Trondheim er ikke i tvil om at godt utbygget og fleksibel hjemmehjelp til Kari og andre som kan fortsette å bo hjemme, er en god prioritering.

– Ikke bare for Kari. Det er bra for meg også. Jeg holder meg i vigør med Kari i huset, sier Karl.

Riktig pleie og omsorg bidrar ikke bare til god helse for den enkelte bruker. Det bidrar også til god helse for kommunenes økonomi.

– En sykehjemsplass koster det samme som 25 timer hjemmesykepleie per uke. Det er veldig god økonomi å ha en velfungerende hjemmetjeneste. Dersom vi hadde klart å få våre brukere til å bo hjemme to måneder lenger, utgjør dette 10 prosent av hele vår sykehjemskapasitet, påpeker Øystein Døhl i rådmannens fagstab i Trondheim.

MYE SELV: Kari Schjetne (79) klarer mye selv, men trenger noe bistand på badet. – Jeg synes vel kommunen kunne stelt seg slik at de ikke sender mannfolk når jeg skal bade, sier hun. Ergoterapeut Elisabeth Stallvik fra Bergheim hjemmetjeneste i Trondheim bedyrer at kommunen gjør alt de kan for at det ikke skal skje. Foto: MARIANN DYBDAHL