Du finner stoff over alt hjemme hos Randi og Bjørnar på Sveberg. Som puter og gardiner, selvsagt, men også som bilder, rundt blomsterpotter, som boktrekk, på sengegavler og akustikkdempende paneler på veggen. Og den som syr, det er Bjørnar. Med fagbrev i kjole- og draktsøm og stor interesse for interiør, har det falt seg sånn at det er han som er hovedansvarlig for dekoren hjemme.
Bjørnar er kreativ. Randi har kontroll. Sammen utgjør de en bra blanding. Randi er fornøyd med å ha en mann som ser for seg løsninger og er i stand til å gjennomføre dem.
- Det er ikke alltid jeg greier å forestille meg hvordan det skal bli når han beskriver en idé. Av og til er det greit å ha en dialog og ha noen å tenke sammen med, men ofte lar jeg ham bare kjøre på. Det pleier å bli bra, sier Randi, som også liker å holde på med hus og hage, selv om det er Bjørnar som er den kreative hjernen bak mange av prosjektene deres.
Puter
Det er 17 år siden de bygde hus på Sveberg. Et kataloghus med enkelte tilpasninger.
- Vi ville ha ekstra plass i bruksrom som stue og kjøkken, forteller Bjørnar. De ofret derfor noen kvadrat soverom, for budsjettet tillot ikke pose og sekk.
- Vi har alltid hatt inntekter sånn midt på treet, og da må man tilpasse seg den virkeligheten. Men vi har vært opptatt av å få mest mulig ut av pengene og få til løsninger som kanskje ser ut som det har kostet mer enn det har, forklarer Randi.
Bjørnars kyndige hånd med tekstiler har bidratt til dette. Hans hjemmelagede sengegavler og puter ser eksklusive ut. Putene alene ville ha ført familien over på forbrukslån dersom de hadde vært kjøpt.
- Det blir mye puter, det er sant det. Men jeg syr dem av stoff kjøpt på salg, av pledd eller gardiner, eller til og med av gamle klær, sier Bjørnar, og klapper på en svart pute i kjøkkensofaen der han sitter. Den er laget av rester fra en regnkåpe han sydde for noen år siden.
Her, som på soverommene, har han sluppet løs skapertrangen både på hver enkelt pute, og på komposisjonen av putehaugen. Ulike stoffer, farger og fasonger kombineres til en helhet Bjørnar liker.
- Jeg prøver meg fram. Noen ganger er det «dette blir ikke rett for øyet mitt», og da må jeg justere.
Møbler med mange liv
I dette hjemmet blir møbler trukket opp og utstyrt med nye trekk heller enn å bli skiftet ut. Eller de blir malt.
- Vi har hatt veldig mange av møblene våre helt siden 80-tallet. Både kjøpmannsdisken og vitrineskapet var opprinnelig i lutet furu, forteller Randi, og viser til de hvitmalte tremøblene på stua. Møblene med ferskest maling er blitt svarte. Reiseruta for mye av interiøret har vært fra lutet furu eller mahognifarget treverk via hvitt til svart. To salongbord på stua hadde mahogniben og smijernsornamentikk under glassplaten. I dag er de svarte og har steiner under glasset.
- De fikk et ganske annet uttrykk, sier Bjørnar. Da de malte et stort speil på stua svart og blankt, ble det imidlertid litt for hardt på den hvite veggen. Løsning? Male et dempet svart felt på veggen der speilet skulle henge. En krukke fra 80-tallet fikk et strøk med samme maling.
- Selv om fargene fra tidligere trender ikke faller i smak lenger, kan ting være fine i fasongen, påpeker Bjørnar. Samme tankegang lå bak da de malte opp kjøkkenet sitt.
Eik i fronter og på benker sto ikke lenger øverst på ønskelisten.
- Det begynte å bli slitt også, og vi måtte gjøre noe. Den billigste løsningen var å gripe malerkosten, sier Randi. Med hvit maling på frontene og svart bengalakk på benkene ble kjøkkenet som nytt. Spisebordet og stolene fikk også stifte bekjentskap med bengalakken. På denne måten fornyer Randi og Bjørnar seg uten å belaste familieøkonomien eller klimaet nevneverdig.
LES OGSÅ: Camilla på Kattem vil helst unngå svart og hvitt.
Hjemmehygge
De liker å jobbe sammen, ekteparet Lien, både ute og inne, og har aldri angret på at de slo til da Malvik kommune tilbød tomter til selvkostpris på Sveberg.
- Bjørnar er fra Tydalen og jeg fra Ørlandet, så her møtes vi på halvveien, ler Randi.
På de nye byggefeltene på Sveberg, er det firkantet funkis som gjelder, med ditto minimalistisk stil. På feltene som ble bygget ut rundt tusenårskiftet, går det i saltak og vindussprosser.
- Minimalistisk er fint og trendy, men det er ikke oss, sier Bjørnar, og er fornøyd med huset sitt. Han er opptatt av at det skal være hjemmekoselig, og pøser på med puter og lysestaker.
- Det er ikke så mange mannfolk som gjør det. Kanskje er det flere enn vi tror som har sansen, men det er ikke alle som tør innrømme det. Det er jo liksom ikke så tøft, sier Bjørnar.