Pårørende som ønsker en trosnøytral begravelse har en valgmulighet, sier leder av Human-Etisk Forbund (HEF) i Fosen, Gunn Berit Tangen.

– Vi har mottatt flere henvendelser fra medlemmer av Human-Etisk Forbund som har fått en gravferd i kirken mot sitt ønske. Det skyldes enten at de ikke visste om alternativene eller at det var det enkleste. Kirken og kirkegården ligger der, og da velger folk ofte av tradisjon mer enn overbevisning, sier Tangen.

Vi har hatt tidvis kontakt med gravferdsbyråene, som også er usikre på hvordan de skal forholde seg til ønsker om en trosnøytral gravferd.

– Ta grundige valg

Tangen håper folk i større grad kan ta grundige valg før de kommer i en situasjon der alt rundt en gravferd må ordnes på kort tid.

– Da unngår man også å bli offer for at pårørende velger feil. Det handler ofte om tradisjon.

Tangen har også fått spørsmål fra pårørende som forteller at moren ville ha satt pris på en ikke-kirkelig gravferd for eksempel i Austråttborgen. Det har latt seg gjøre selv om bygningen ikke har lagt til rette for slike seremonier.

Seremoni i festlokaler

– Ettersom vi ikke har noen definerte seremonirom i Ørland, må vi høre om det passer å bruke offentlige eller private bygninger. Vi har opplevd å få negative svar fordi aktuelle rom er bortbestilt til korte møter eller fordi det ikke er tradisjon for gravferder i disse lokalene.

Tangen opplever også at mange er positive og snur seg rundt, blant annet på Ørland kysthotellet og i kultursalen i rådhuset i Ørland.

– Jeg synes likevel det offentlige burde sagt på forhånd at, ja, dette ordner vi, sier Tangen.

Grendahusene er i mange tilfeller redningen for gravferdsseremonier. Her har de feiret dåp og bryllup, og synes det er greit å ha gravfesten her også.

– Det kan fungere veldig bra, men vi har også hørt at noen reagerer på å ha en seremoni i et hus der det er fyllefester.

Åtte gravferdstalere

Hilde Nordløkken er til vanlig veterinær i Roan, men har i mange år også vært gravferdstaler i trosnøytrale gravferder.

– Vi er åtte gravferdstalere i fylket, og vi gjør dette frivillig med en godtgjørelse. Vår oppgave er å ordne seremonien og snakke litt om den døde og livet de har levd.

Det holdes i dag kurs med eksamen for de som ønsker å bli gravferdstaler.

– Vi jobber veldig mye med å heve kvaliteten på seremonisjangeren. At folk opplever denne typen gravferd som en fin avslutning på livet. Vi bruker mye musikk og ønsker å skape en fin ramme rundt dette.

HEF har i dag om lag 83 000 medlemmer, mens 300 000 tror de er medlemmer og 1,3 millioner sympatiserer med forbundet, ifølge Gunn Berit Tangen.

Behovet for seremonirom er nok større på bygdene enn i byene der de største begravelsesbyråene har dette tilbudet.

– Ettersom vi blir stadig flere i Norge med ulik trosretning og kultur, blir det også viktigere at det legges til rette for slik seremonirom i alle kommunene, mener Nordløkken.

Lettere i byene

– Men 40 gravferder i Trøndelag i året vitner ikke om den store pågangen, Nordløkken?

– Spørsmålet er hvor mange familier som ville valgt humanistisk eller annen ikke-kirkelig gravferd dersom det hadde vært mer informasjon og tilrettelegging for dette, med tilgjengelige, egnede ikke-kirkelige seremonirom å bruke lokalt. Vår erfaring er at ganske mange familier velger kirkelig gravferd «likevel» på grunn av manglende lokaler.

Nordløkken antar at ca. 30 prosent av HEFs døde, betalende medlemmer får kirkelig gravferd av sine kjære fordi det mangler seremonirom.

– Og hva med de store seremoniene hvor 400–600 eller mer ønsker å delta? Da er bare idrettshallene store nok. Og hvem skal sjaue stoler og lydanlegg der? Vi mener kommunene, sier Nordløkken.

Liten interesse for pengestøtte

Sør-Trøndelag fylkeskommune har penger til gode for de som ønsker å lage seremonirom.

Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) er valgt ut som pilot i en statlig prøveordning for tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom. Sør-Trøndelag fikk i fjor et tilskudd på om lag 1,5 millioner kroner, men interessen for støtte er liten, sier Knut Wik (bildet), seniorrådgiver i STFK.

– Det har gått litt tregt med utdeling av midler og vi har penger igjen. Ørland kulturhus i ferd med å gjøre ferdig sitt livssynsnøytrale seremonirom, og det er litt interesse i Melhus og Røros, sier Wik.

Fylkeskommunen skal nå ta en ny runde med kommunene nå for å få litt fart i sakene. Wik mener det skyldes flere forhold, og at de kanskje ikke har gått hard nok ut.

Alle kan søke om midler

– Dette er jo ganske nytt, men vi gir støtte til alt fra nybygg til innredning av seremonirom i eksisterende kulturhus. Det er heller ikke krav om egeninnsats.

- Og dette gjelder alle trosretninger?

– Kanskje har en del misforstått, men det gjelder for alle trosretninger. Kulturdepartementet lyser også ut penger til formålet, som en del av forliket mellom stat og kirke.

Wik sier ha gjerne hadde sett større interesse også fra brukerne og livssynsorganisasjonene.

På Fosen er det foreløpig bare Rissa kommune som har etablert et eget seremonirom. Det er lagt til sykehjemmet, og kan brukes av alle trosretninger.