Arne Lernes er fjerde generasjon på gården Tverregga, som er en av de tre nærmeste gårdene til de nye, store boligene som nå planlegges på Kastbrekka. Det er han som med tiden skal ta over gården, og nå arbeider han som ingeniør i bygg – og anleggsbransjen.
Les dokumentaren: Slik lyktes de mektige aktørene på Overvik
- Høyt og massivt
Nå frykter han at utbyggingen av Kastbrekka får drastiske konsekvenser for det landlige området.
- Vi frykter at denne utbyggingen betyr slutten på Bjørkmyr som jordbruksområde, og det er en trist tanke. Den gjør at vi som driver jordbruk her ute i stedet for å satse videre på gårdsdriften i stedet kanskje heller venter på at det blir «vår tur» til å selge med god fortjeneste. Prisene så nært inntil byen vil helt klart være forlokkende med tanke på salg. Det er fullt ut forståelig at flere tenker sånn, og særlig nå når en opplever uklare og varierende meldinger inn mot området, påpeker Lernes.
Lernes har sett de siste forslagene fra utbygger. Han peker opp mot skogsiden for å forklare:
- Det blir et svært bygg. Det vil ikke gå høyere enn åskammen bak, men det blir høyt og massivt. Det bekymrer oss. Vi bor på andre siden av veien, så det blir ikke verst for oss. Men jeg får vondt av dem som bor nærmest her. På den nærmeste gården har de nettopp bygd nytt våningshus, det havner kloss oppe i det nye boliganlegget. Trafikken økes enormt, folkene her skal jo på jobb, barnehage, butikk, trening og så videre.
- Jeg er lite bekvem med at så mye skjer i det skjulte
- Store driftsulemper
Halvard Grøseth er en av driverne av Kastbrekka gård – nærmeste nabo til det nye, planlagte boligområdet. De driver med både kornproduksjon og kjøttfe.
- Det blir vanskelig å drive jordbruk her ute nå. Vi får disse boligene tett innpå oss, og her skal det bo mange mennesker som skal inn og ut, de skal ut i marka og så videre. I tillegg kommer det også nye boliger litt lenger borte, på den andre siden av veien. Jeg driver ikke som hobbybonde, og skulle gjerne hatt litt langsiktighet. Nå er det slik at ingen av oss vet hva som skjer videre – med vår egen jord. Det hadde vært greit å arbeide ut ifra et 10–15-årsperspektiv i hvert fall, med tanke på hvordan man skal satse. Dette er ingen ønskelig situasjon for jordbruket her ute, fastslår gårdbruker Grøseth.
Lernes sier utbyggingen vil gi store driftsulemper for jordbruket.
- Det sier seg selv at når så mange mennesker flytter inn midt oppe i gårdsdriften får det konsekvenser. I tillegg gjør det noe med deg at du blir en av svært få – mot mange, mange – som er opptatt av landbruksinteressene. Du blir i sterkt mindretall for å si det sånn. Det skaper usikkerhet, og da er sjansen stor for at man etter hvert blir sittende og vente på når det er «min tur til å bygge ut». Når først ett område er åpnet for utbygging, får det konsekvenser for tankegangen til de som driver jorda.
Det er noe som skurrer i Trondheim kommune
Truer viltkorridoren
For ikke lenge siden fikk Arne Lernes beskjed om at de må avstå noe av jorda si fordi det sannsynligvis må bygges en ny vei når opp til 100 boliger skal settes opp i skogkanten her. Dette truer den viktige viltkorridoren som går over eiendommen, ifølge Lernes.
- En av byenes to viltkorridorer til Byneset går gjennom Kastbrekka. Denne utbyggingen vil legge press på den ene av dem, som i dag går over deler av vårt jorde. Denne jorda må jeg avse fordi det må bygges en ny vei inn til området på grunn av den store trafikkøkningen, sier Lernes.
- Henger ikke på greip
Lernes hadde ønsket at området heller burde blitt videreutviklet som bynært jordbruksområde. Han mener det er unikt for Trondheim at byen har så gode jordbruksområder tett på byen.
- Men i stedet for å dyrke dette fortinnet, skal det bare bygges boliger. Det er så mye spennende man kunne fått til her. Dersom kommunen i stedet for å regulere området for massive boligblokker, kunne den sammen med gode krefter her ute satset på å utvikle stedet til å bli et urbant landbruksområde til glede for innbyggerne – både i nærområdet og andre steder i byen. Her dyrkes det korn, vi har kjøttproduksjon, gartneri, åpen gård, sagbruk, juletreproduksjon, lager, deponi, pukk og sandtak. Vi kunne gitt bynære leveranser av grønnsaker og poteter – det er topp kvalitet på jorda her.
Lernes reagerer også på at utbyggingen strider mot kommunens fortettingsstrategi.
- Disse boligene kunne blitt bygd mange andre plasser. Jeg skjønner egentlig ingenting av hvordan dette prosjektet havnet her – kilt midt mellom tre gårder i et LNF-område. Det henger rett og slett ikke på greip.
Les også: - Man velger sine venner og yrkeskarrierer selv
- Mastodont i landlig idyll
Mens Lernes forklarer hvordan de nye boligene er planlagt å bli, kommer det en mann gående. Da han hører hva Lernes sier, stopper han opp. Det er Tor Johansen, en av naboene til den planlagte utbyggingen. Han driver ikke gård, men kjøpte hus for et år siden – fordi han likte roen og den landlige idyllen.
- I et LNF-området er det egentlig relativt lite du kan gjøre. Nå tillates det å bygge tre svære blokker i et vakkert landbrukslandskap – ved inngangen til marka. Vi får en mastodont midt inne i en landlig idyll. At det i det hele tatt er mulig å få tillatelse til noe slik er helt utrolig. Det harmonerer ikke. Det er vanskelig å forstå. Men sånn er livet. Det er vel ikke noe å gjøre med, resignerer Johansen før han går videre.
- Bøndene her ute har ikke bedt om dette. Vi ønsker fremdeles å drive jorda. Men med denne utbyggingen blir det jo ikke slik vi ønsker. Den gjør det vanskelig å planlegge langsiktig og drive jordbruk, framholder Lernes.
LES OGSÅ: -Overvik lovte gratis skoletomt