Minnesmerket har 69 navn – på venner og bekjente som ikke kom seg unna da terroren rammet Utøya, AUF og Norge.

– Her står navene til noen av mine beste venner, de jeg gikk på debattkurs sammen med, spilte fotball med og hadde det gøy med. Jeg synes minnesmerket ble verdig, det er fint å besøke det for å minnes. Det er fint å kunne stå her samtidig som vi hører skrik og skrål fra fotballbanen. Livet på Utøya går videre, samtidig som vi skal minnes, sier Audun.

Han var 20 år, nestleder i Sør-Trøndelag AUF og glødende opptatt av politikk da han dro til Utøya sommeren 2011. Han deltok i arbeidsgjengen som sørget for at alt fungerte som det skulle ute på øya.

Les også: Her skal vi skape nye historier

Les også: Stoltenberg vitset om tida som AUF-medlem

Skjønte ikke

– Jeg trodde noen tøyset med oss da nyheten om bomben i Oslo kom. Vi fortsatte med å jobbe. Utpå ettermiddagen hørte vi noen lyder. Plutselig kom folk løpende for livet, og vi skjønte at noe var virkelig galt. Jeg hørte skudd, men det tok litt tid før jeg forsto hva som var i ferd med å skje.

Audun Otterstad tar oss med på en runde langs Kjærlighetsstien som går rundt Utøya. Han vil ikke at vi skal fokusere for mye på hans historie fra 22. juli.

Tilfeldigheter

– Mange av oss løp tvers over øya og ned til vannkanten eller i skogen her. Mange løp bare rundt uten å gjemme seg. Mange av oss fikk dem til å søke tilflukt ned mot vannet. Det var folk over alt, og bare tilfeldigheter avgjorde hvem som ble skutt eller ikke, sier han stille.

Den smale stien bukter seg rundt øya. Enkelte steder er det berg og bratte skrenter ned mot vannet – her gjemte mange seg for terroristen. Så står vi ved Pumpehuset, et sted mange unge AUF-ere ble drept.

– Vi gjemte oss litt lenger borte, og vi hørte skuddene herfra. Jeg trodde lenge det var to terrorister, det smalt fra to ulike våpen. Ved ett tilfelle så vi ryggen hans da han gikk forbi oss på vei mot Pumpehuset. I lange perioder var det helt stille, så kom skuddene igjen, sier Audun.

Les også: - Mange ønsker å ta Utøya tilbake

Les også: Utøya-fedre til kamp mot «terrorammunisjon»

Overlevelse

Etter noen minutter i frykt og panikk forteller Audun Otterstad om en ro som kom over han. Selv beskriver han det som et overlevelsesmodus.

–  Det kjentes som en ising gjennom hjernen, jeg ble klar som etter et kaldt morgenbad. Jeg bestemte meg for å overleve – tenkte at 20 år var litt for kort tid å leve. Jeg smurte jord på skoene der hvor de var gule, så de ikke skulle synes så godt, og sørget for å gjemme meg. Jeg lå nede ved vannet helt til politiet kom, sier han.

Vi er ferdige med runden rundt øya, og går innover skogen. Her passerer vi skolestua der mange overlevde ved å barrikadere døra da terroristen angrep. Så står vi ved teltplassen og utescenen.

– Det er så fint å se at teltene er tilbake, at Utøya igjen er fylt med unge mennesker og politiske diskusjoner. Dette stedet er utrolig viktig for oss. Det var her jeg oppdaget politikken, det var her jeg tok mot til meg og som 17-åring konfronterte Jens Stoltenberg med hvorfor regjeringen ikke gjorde nok for lærlingene. Det finnes så mange historier om hvordan ny politikk er blitt skapt her. Jeg kjenner meg faktisk som hjemme, på tross av alt det vonde jeg har opplevd, sier han.

Les også: 22. juli kan bli europeisk merkedag

Sammen i bakken

I bakken – foran utescenen på Utøya – er alle samlet for å høre AUF-leder Mani Hussaini foreta den offisielle åpningen av sommerleiren. Foran den store delegasjonen av trønderske deltakere sitter Ronja Pettersen, Eskil Indrestrand, Grete Johansen og Leon Bakondoko. De er alle her for første gang.

– Vi har minnet om våre døde venner med oss hele tiden. Men vi tenker også fremover. Det er her vi skal skape nye historier om AUF og norsk politikk. Det er fantastisk å være her. Selvsagt tenker vi på 22. juli, men vi kan ikke tenke på det som er vondt hele tiden. Vi skal huske, men vi skal også skape nye minner fra Utøya, sier Ronja Pettersen fra AUF i Trondheim.

Sommerleieren er åpnet, og nå er det tid for fotballkamp. Turneringen på Utøya er ingen spøk, og delegasjonen fra Trøndelag ser på seg selv som favoritter. Det er viktig å unngå tap mot Oslo dersom finalen skal nås.

Audun Otterstad er spiss på laget, og har håp om finalespill. Det er lenge sidene trønderne har vunnet turneringen.

– I 2011 slo vi Akershus i semien, og var klare favoritter til finalen. Den kampen fikk vi aldri spilt. Drakten jeg brukte i 2011 har jeg fått tilbake fra politiet, og den er med i år også. Når vi finalen skal jeg ha på meg den, så skal den i glass og ramme, sier Audun Otterstad.