«Summertime, and the living is easy...» Teksten er fraværende, men tonene presses ut av trekkspillet til Florea Gheorghe (53).

Det er kanskje ikke helt sant heller. På Nordre er det femten kjølige varmegrader. I fem år har Florea spilt på gata i Trondheim. Livet er fra hånd til munn og uten lange fremtidsutsikter.

Skal meldes til politiet

For et drøyt år siden vedtok Trondheim kommune nye politivedtekter som skulle regulere innsamling av penger på gata. Både for gatemusikanters mulighet til å tjene en skjerv og for tigging.

I dag er det slik at om man vil gjøre bruk av høyttaler, samle inn penger, eller dele ut reklame så skal det sendes melding til politiet.

–Vi har et skjema som skal fylles ut hvor man spesifiserer i hvilket tidsrom man vil drive innsamling på gata i Trondheim, sier Siw Hind, seksjonsleder for forvaltning ved Sør-Trøndelag politidistrikt.

Når politiet får inn en melding, foretas det en vurdering om noe må gjøres og gir tilbakemelding. Politiet gir tillatelse for en kort periode. Det er snakk om dager og noen få uker om gangen, etter skjønn.

–Vi har stadig flere som benytter seg av skjemaet, men ønsker at denne innmeldingen skal bli enklere og lettere tilgjengelig på nett, sier Hind.

SE OGSÅ: Her blir gatemusikanten bortvist

Tjener ikke mye

På en skikkelig sommervarm lørdag, med masse mennesker i byen, har det hendt at trekkspilleren Florea har hatt inntekter opp mot tusen kroner. Vanligvis er det langt mindre penger i instrumentkassen.

–Jeg må komme hit nesten hver dag. Ofte i titiden. Så sitter jeg til i to-tretiden. Etter det er det ikke så mye å hente, sier Florea. Turistene gir lite, men folk smiler og gleder seg over tonene.

–Noen danser litt og folk smiler til meg. Det er fint å gjøre folk glade.

Florea har spilt mange steder i Europa. Før han kom hit, jobbet han på en restaurant i Italia. Han både serverte og med underholdte. Men da finanskrisen rammet i Italia, var det ikke mer jobb til han. Hjemlandet Romania byr ikke på noe å leve av.

–Vi trives og kunne tenke oss å bli i Norge. Vi har et godt liv her. Derfor kunne vi tenke oss å skape en fremtid sammen i Trondheim, sier samboeren Ecaterina. Hun jobber noen timer hver dag og skal innom Nav denne morgenen.

Møte mellom mennesker

Riggingen tar et lite minutt. Han har koblet til forsterkeren og satt seg på stolen. Bretter ut trekkspillet og puster inn. Uten noteark og et publikum som består av vareleverandører og folk på vei til jobb. En voksen mann kledt i allværsjakke og et stort smil sykler forbi og møter blikket til Florea. De nikker til hverandre, hjertelig, som til gamle kjente.

–Jeg er her nesten hver dag. Det er han også, sier Per Øverland. Per har syklet til byen, sagt farvel til sørgående hurtigrute, slik hans morfar alltid gjorde. Han har kjøpt fersk fisk i Fiskhallen, byens beste, sier han. Så satte han seg i nye fine ventelokaler og har lest noen sider i Pater Müllers selvbiografi, for å lese litt på turen, gjør han hver dag. Og etter å ha hentet avisen på Brunshjørnet sykler han bort på Hornemannsgården for en kopp varm sjokolade. Men før det, stikker han en penge i kassen til Florea, blikkene møtes, de smiler og vinker farvel.

Høyt volum og lavt nivå

Ansatte i butikker og kafeer i gågatene er til tider oppgitt over gatemusikken. Særlig til de tider hvor sommervarmen står på og de gjerne skulle åpnet inngangsdørene på vid gap. Få vil klage åpenlyst, men de innrømmer at både støyen, tempoet og repitisjonen kan være plagsom. Særlig når flere spiller samtidig og overdøver hverandre.

–Fra tid til annen får vi inn klager på støy, men vi er usikker på omfanget. Uansett opplever vi ikke dette som et stort problem, sier Siw Hind hos politiet.

–Dette er ikke en prioritert oppgave hos oss, men vi kan be folk dempe seg eller eventuelt vise dem bort.

– Det er artig med gatemusikerne, særlig dem som har flere sanger på lager og spiller bra og trivelig musikk. De lager god stemning i gata, det synes jeg og de fleste av mine kolleger i Røde Kors. Og om vi blir stående for nært og det blir for høyt får vi bare heve stemmen.
– Det er alltid en gruppe mennesker rundt en gatemusikant. Det skaper liv og det er det vesentlige. Jeg synes det er hyggelig dersom musikanten spiller godt og for å glede folk. Jeg er ikke så begeistret for dem som spiller halvfalskt bare for å tigge.
– Det er innbydende å ha åpen dør om sommeren. Og for oss er det nødvendig, siden airconditioningen ikke funker. Det blir veldig ekko inne hos oss. Når vi har en gatemusikant rett utenfor hver lørdag som spiller fem låter på repitisjon i fire-fem timer er det klart det blir irriterende. Han har kunnet spille flere sanger...
– Jeg setter stor pris på gatemusikanter og synes faktisk at det er for få av dem. Særlig de unge. Jeg går her hver dag og treffer på denne trekkspilleren. Av og til gir jeg litt penger. Han smiler til meg uansett om jeg gir noe eller ikke.
– Han fortjener å få penger, siden jeg stoppet opp og hørte på han. Det skaper skikkelig god stemning i hele byen når det er musikk overalt. Og særlig når det er artig musikk, så man får lyst til å bevege seg.