Det har tatt sin tid. Men den nye gangbrua mellom Brattøra og Skansen har vært verdt å vente på. Trondheims nye stolthet er blitt en magnet selv på en hustrig og våt novemberdag. Det er nesten som en lørdag på Nordre. Barnevogner, hunder i alle farger og fasonger, unge og gamle – alle vil prøve den svingbare gangbrua og oppleve den nye strandpromenaden. Mange lar seg imponere. Kontakten med Trondheimsfjorden er enestående. Munkholmen er plutselig kommet så nær. Endelig får byen møte vannet.
Les også: Slett ingen spøkelsesby
Ikke alt går feil vei i byen vår. Brattøra kunne forblitt en asfaltørken, en avkrok bortenfor jernbanelinja og Nordre avlastningsvei. Isteden er det tenkt nytt om byutvikling. Byens befolkning har fått et område like egnet til transport og tur som til lek og rekreasjon. For de mange som bor på vestsida av byen har veien til Brattøra vært lang og kronglete. En gang- og sykkelvei sørger for enkel adkomst mellom Ila og havneområdet.
Langs sjøen er det anlagt en vakker promenade hvor du virkelig kan kjenne lukten av sjø. En trapp ut i vannet, ramper, en pir og en park er blant attraksjonene på veien. Trondheim er ikke kjent for sine gode badestrender, men her har byen fått en bystrand, slett ikke for pyser. Her er ingen hvit sand. Badeball og parasoll fyker fort på hav. Noen steinkast unna ligger også Sjøbadet.
Det føles nesten som å være i en storby. Området er så lite trøndersk som det kan få blitt. Her er ingen smijernsbenker eller stemorsblomster i krukker. Møblene er oransje og gresstustene minner om en maisåker. Parken har et ungt, urbant preg hvor det er tilrettelagt for skating, basket og volleyball. Aktiviteter som vi er vant til å se i byer i utlandet, men som vi har lite kultur for å drive med i gatene hjemme. Ungene har sluttet å spille fotball og leke slåball i gata. Det spørs om ungdommene tar med skatebrett, ball og henger på Brattøra i stedet. Kanskje er dette den nye løkkefotballen?
Les også: Båtfolket frykter kanalen vil dø
I mange år har vi klaget over at byen stenger for vannet. Tilgangen til sjøen i Trondheim har virkelig ikke vært en havneby verdig. Ikke bare sperres fjordutsikten av store, massive bygg. Det er lite tilrettelagt for å bevege seg på byens sjøside. Det er trist å tenke på hvilke formidable muligheter vi har gitt fra oss på Piren. Det finnes knapt serveringssteder som bruker sjøen og kanalen som en del av sitt konsept. Trondhjemmerne er sultefôret på kontakt med sjø.
Kanskje kan den nye promenaden gi hardt tiltrengt vitalitet til Brattøra. Alt burde ligge til rette for at Brattøra skal bli en myldrende møteplass. Der ligger både hurtigruta, Rockheim, Pirbadet, hurtigbåtterminalen, kongresshotellet og mange tusen arbeidsplasser. Så mye folk til tross, det finnes ikke så mye som en kaffebar på gateplan i området. Etter kontortid er det stein dødt i det som skulle bli Trondheims nye, pulserende bydel.
Les også: Tvang mot den siste vrangpeis
Det gjøres mye flott når det bygges nytt i Trondheim. Bydelen Ila nyter virkelig godt av storsatsingen. Meglerne har allerede lagt inn bilder av gangbrua og promenaden i boligprospektene. Oppgraderingen av Ilavassdraget har tidligere gitt bydelen et unikt turområde. Strandveiparken på Lade er et annet vellykket eksempel. Toppen av Strindheimstunellen kunne vært betong, men er blitt park med basketbane, lekeplass og egen torgallmenning. Parken er svært mye brukt og har gitt en ny kvalitet til Lade. Det er flott, men det er gode grunner til å savne mer satsing i de etablerte bydelene. Der er få fancy parker å se der hovedtyngden av byens befolkning bor.
- Dette er den beste investeringen som er gjort i Trondheim, hørte jeg en forbipasserende si. 120 millioner kroner har prosjektet kostet. Det er mange penger. En dag vil hvetebrødsdagene være over og nyhetens interesse ha lagt seg. Da får vi se om prosjektet koster mer enn det smaker.
I dag ser det ut til å være verdt hver eneste krone å gi vannet tilbake til byen.
Les også: Mens vi venter på Mannen