- Disse desemberdagene blir historiske, sier Røkke.

Klimadirektøren er svært positiv til den nye klimaavtalen som ble vedtatt lørdag kveld.

- Jeg synes det ser veldig bra ut, særlig at man nevner 1,5-gradersmålet som en målsetting man skal streve mot. Det er positivt i forhold til land som står i fare for å bli oversvømt. Det er en håndsrekning til lavtliggende land, sier Røkke.

Han viser til at det overordnede målet med avtalen er at global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader.

- En milepæl

I 2023 og hvert femte år deretter skal det gjøres en samlet vurdering av hvor verdenssamfunnet står i denne innsatsen.

Allerede i 2018 skal man ha en gjennomgang av alle landenes målsettinger. Da skal man lage en rapport som skal beskrive de globale effektene av 1,5 graders oppvarming i stedet for 2 grader. Målsettingene som ligger i avtalen nå peker mer mot 2,7-3 grader, forteller Røkke.

- Bare det at man er enige om å sjekke hvert femte år er en milepæl. Det er 18 år siden vi hadde en klimaavtale og denne omfatter nær alle verdens land og utslipp, sier Røkke.

Han kaller avtalen i Paris en seier for fransk diplomati.

- Vi snakker om at land som India, Kina, Tuvalu og Saudi-Arabia er enige. Dette er land hvor det er en enorm forskjell mellom hvilke utviklingstrinn de er på. Jeg tror de fleste skjønner at kostnadene ved å ikke gjøre noe er større enn kostnadene ved å ta aksjon nå. Det gjør meg optimistisk som ingeniør og teknolog. Vi trenger mye ny teknologi, for å få til utvikling innen fornybar teknologi, CO2-fangst og -lagring, og karbonnegative løsninger, sier Røkke.

Han legger til at klima nå må legges som en premiss for samfunnsutviklingen.

- Oljenæringen må på offensiven

Klimadirektøren er ikke enig med Bellona-leder Frederic Hauge i at den nye klimaavtalen betyr slutten for norsk olje og gass etter 2035.

- For Norge er det viktig å se på transportsektoren, og at petroleumssektoren får ned utslippene. Jeg tror norsk olje og gass må på offensiven igjen, og tilby produkter med så lavt klimaavtrykk som mulig. Vi kan for eksempel selge hydrogen i stedet for naturgass. Jeg tror det vil være etterspørsel etter petroleumsprodukter i mange år fremover, til mer høyverdige formål enn å brenne dem, sier Røkke.

Han peker også på Norge produserer mye fornybar kraft.

- Avtalen betyr store muligheter for Norge, fordi vi også har fornybar kraft. Vi må klimamerke produkter vi bruker, og sette krav om det. For eksempel til sementen vi bruker, må det være krav om at den setter minst mulig klima- og miljøavtrykk. De som selger for eksempel sement og stål med lavt klima- og miljøavtrykk, må få det igjen gjennom salgsprisen sin, sier Røkke.

- Mindre fronter

Han synes også at det er viktig at mange av landene har forlatt gamle posisjoner.

- Rike og fattige land har vært fronter i mange år. Kina har forlatt den linjen. Også India innser at kostnadene blir for store ved å ikke gjøre tiltak nå. Det gjør at man får en annen dynamikk i forhandlingene, sier Røkke.

Selv om klimadirektøren er glad for avtalen, peker han på en mangel.

- Man er ikke enige om overgripende avgifter eller en karbonskatter. Dette betyr at vi må mobilisere på regionnivå, og at vi vil få fremvekst av ulike kvote- eller skatteregimer. Men dette kan selvsagt tas opp i fremtidige runder, den neste i Marokko, sier Røkke.