Nidarosdomen er opprinnelig en gravkirke, bygd der Olav den hellige lå, etter at han falt under slaget på Stiklestad den 29. juli 1030.
Oktogonen, med høyalteret, er den mest autentiske delen av Nidarosdomen i dag, og det er her guide og kulturhistoriker Line Rogstad Wikan starter turen hun tar oss med på.
- Den opprinnelige steinkirka lå på innsiden av søylene og der koret er i dag. Her ble alle geistlige gravlagt. Dess høyere rang, dess nærmere kom man Olav den hellige og Olavs-skrinet, som var plassert på høyalteret. Korsene dere ser i gulvet markerer gravene til erkebiskop, biskoper og andre geistlige. Ett av dem markerer graven til Magnus Erlingssons far, Erling Skakke, og ligger så nær at den må anses som en V.I.P. -grav fra 1100-tallet, forteller Line.
Vi beveger oss fra høyalteret ned til tverrskipet i sør og Johannes-kapellet.
- Johannes-kapellet ble omgjort til Det Angellske gravkapell på 1700-tallet. Da Thomas Angell døde i 1767, var han den rikeste i familien og fikk hedersplassen og tronet over hodet på forfedrene i krypten. Det er dit vi skal nå. Via en avstengt, smal trapp ned til kjelleren.
Hertug Skule
Det første rommet er lyst, og innredet som et museum. Her er det samlet fragmenter fra ulike gravstener, store lange stener, helt annerledes enn dem vi ser i dag.
- Disse gravstenene er i anglo-normannisk stil, og dere ser noen har også runer. Men denne er spesiell, relieffene viser at han holder en kirke i hånden og han har også et slags diadem på hodet. Vi mener det er Hertug Skule, fra Reinsklosteret i Rissa. Han var én av to hertuger på denne tiden, forteller Line. Hun viser flere eksempler på gravstener fra middelalderen, noen er funnet under restaureringsarbeid.
- De viser gjenbruk, gamle stener ble gjerne brukt om igjen.
Line låser opp neste dør. Innenfor er det lavere under taket, og små, trange ganger med tilstøtende hulrom.
Byens store velgjører
- Dette er sarkofagen til Thomas Angell, hvilket betyr at vi nå befinner oss rett under tverrskipet og Johanneskapellet. Her ligger også foreldrene hans, broren, brorens kone og datteren deres som ble bare én dag gammel. Thomas Angells sarkofag er i eik, trukket med skinn og ligner dagens kister, men er mye større. Den er rikt dekorert med messingbeslag og bærer familievåpnet.
- Den er typisk rokokko, forteller Line.
Det kjennes ikke riktig å snakke i nærheten av dem som har fått sin hvile her. Man kjenner på en viss andakt, vel vitende om at her hviler byens store velgjører, han som donerte hele sin formue på ca 50 millioner kroner, til byens fattige.
Sjeldent høy mann
Midt under tverrskipet ligger skjelletet av en mann, innglasset slik de fant ham, uten hode og med hendene ned langs kroppen. Et tegn på at han er fra år 1000-1100.
- På den tiden la man hendene ned langs siden, slik vi ser her. Senere ble armene lagt i kors, først langt nede, før de ble flyttet gradvis lenger oppover - til i dag, hvor de legges i kors over brystet. Dere ser hodet ligger øst-vest vendt. I katolske tider lå man slik, man skulle kunne reise seg mot øst under dommedag. Det er tatt en karbon 14-datering på skjelletet, for å utelukke at det er Olav den hellige. Men vi har et skrin som er levert inn med ulike levninger, og hvem vet - det kan være levninger etter hellige Olav. Men foreløpig vet ingen hvor han ligger, forteller guiden.
- Kirkegulvet kollapset
Vi fortsetter innover, til vi står under høyalteret.
- Etter reformasjonen mistet kirken store inntekter, og fra 1660-årene åpnet kirken for begravelser, enten rett i jorden under kirkegulvet, eller i familiegraver i egne krypter.
- En grav ved koret var gjevest og kostet 16 riksdaler, eller ca. 8000 kroner etter dagens valuta. I midtgangen mellom benkene var prisen 12 riksdaler, altså 6000 kroner, mens en plass i tverrskipet kostet 10 riksdaler eller 5000 kroner.
Etter hvert ble likene plassert over flere etasjer under oktogonen, og ifølge guiden endte det i forferdelse.
- Det ble en forferdelig stank oppe i kirken, særlig på sommeren, og de fine fruene brukte luktesalt eller luktebuketter for å holde ut. Dette var ille, men verre var det at menigheten satt på gyngende grunn. For å få plass til alle som ønsket gravplass under oktogonen, hadde man fjernet store mengder stein, jord og masse, og til ble fundamentet så dårlig at kirkegulvet kollapset og sendte menigheten ned i krypten til sine døde slektninger, forteller Line.
I dag er Nidarosdomens kirkegård fredet. Det lages ingen nye graver her. Bare de som allerede har et familiegravsted får plass, og bare etter kremasjon.
Rosemysteriet
- Nå må dere ser dere for. Pass på hodet - og det er lett å snuble, advarer Line og ber oss tenne lommelyktene. Vi tråkler oss framover, de gamle murene kommer nærmere, det er trangt, lavt under taket og vi passerer mange mørke tilstøtende hulrom. Hårene reiser seg i nakken.
- Dette er en grav. Her ligger det noen. Det kan være Olav den hellige, vi vet ikke. Det eneste vi vet er at hver Olsok, dagen vi minnes Olav den helliges, er det noen som legger igjen en rose her. Vi vet ikke hvem, sier guiden.
- Nå tuller du vel, det vet dere?
- Nei, helt sant. Vi vet ikke. Det er låst her, og ingen kommer ned hit uten nøkkel...
Debutanten Linda Erlien Borren tar leseren med på en vandring fra byens stress tilbake til hjembygda i Hessdalen
Rekordbesøk i fjor
På grunn av sikkerhet, kan vi bare ta med 9 personer av gangen på disse vandringene. Aldersgrense er 8 år (12 år for parapetvandring). Dette er ikke anbefalt for personer som lider av høydeskrekk eller klaustrofobi, skriver Nidarosdomen på sine sider.
- I 2017 var det rekordhøyt besøk i Nidarosdomen. Over en halv million mennesker besøkte katedralen. De fleste besøkende var turister, som kom i høysesongen. Men også stadig flere av byens innbyggere blir fristet til et besøk. TV-serien Anno som foregikk i Erkebispgården og Nidarosdomen - og som ble sendt på NRK i fjor, bidro til en økt interesse for historien og arkitekturen til nasjonalhelligdommen vår, forteller kommunikasjonsrådgiver Marianne Vikan.
Kraft Bodega er navnet på det nye tilskuddet i byens restaurantflora. Etter påske blir det åpning på Brattørkaia.
ELLER: Artig steinalderfotball for hele familien