Bookingen av Lil Pump fremstår i utgangspunktet besnærende, Pstereofestivalens raphistorikk tatt i betraktning. I et program hvor headlinerne for øvrig frir til hvite menn som pusher femti er han som et (positivt) utskudd å regne - et ungdomsalibi festivalen sårt trenger.
Lil Pump har inntatt hip hop-scenen som en slags meme-rapper, hvor adlibs («Oh») og onelinere er mye av det verbale uttrykket. Noen lyriker vil han aldri bli, men det er strengt tatt ikke noe problem all den tid han har andre strenger å spille på. I alle fall på plate.
Pstereo-anmeldelse: Ettermiddagskonsert i regn for et av årets beste albumband gikk helt fint.
Pstereo-anmeldelse: Tungt, fett og fengende da Bokassa holdt fest i regnet
På Elvescenen tryner Lil Pump totalt. De første 25 minuttene deler DJ-en og Lil Pumps hype man scenen. Når hovedpersonen selv dukker opp tusler han rundt, demonstrativt uinteressert. Etter et par låter mumler han noe om at publikum må «turn the fuck up», og truer med å dra hjem til damene sine over dammen. Hvor er den ungdommelige råskapen han har gjort kometkarriere med?
Så kommer signaturlåta «Gucci Gang», og det skal til å ta seg litt opp. Men nå står han bak miksebordet og småprater med DJ-en mens vokalen går på bånd.
I år er Highasakite-stjernen frivillig under Pstereofestivalen
Etter fire låter og et kvarters tid (!) på scenen har Lil Pump fått nok. I det han skal til å gå av avbrytes han av crewet sitt, som drar frem noen gaver i anledning Pumps bursdag. Vi får æren av å synge bursdagssang før rapperen tusler av scenen, like uinteressert som han kom.
Det absurde settet avsluttes med en hyllest til avdøde XXXTentacion hvor låta «Look At Me!» spilles. Hva Pstereofestivalens bookingavdeling tenker om dette er høyst interessant. For dette var ikke i nærheten av noe som helst.
ANMELDT AV ALEXANDER ØVERÅS KARLSEN