Da er det bare å forsyne seg i bokhyllene frem mot jul.
En hel verden åpner seg for leserne på tampen av et nytt urolig år, som ble overvåket fra minutt til minutt i alle medier og på stadig flere plattformer.
Likevel fortsetter forlagene å teppebombe oss med bøker om utenrikspolitiske temaer.
Græsvik: - Jeg er ikke objektiv
- Jo mer forvirret verden er, jo mer øker behovet for å kunne lese om den i litt mindre fragmenterte former enn det nyhetssendingene gir rom for, tror Annette Groth.
NRKs mangeårige utenriksprofil og tidligere London-korrespondent sluttet på Marienlyst i august for å gå løs på andre journalistiske arbeidsoppgaver. Annette Groth har brukt høsten til å lese en del av utenriksbøkene som er lansert i 2015, men har knapt kommet halvveis i bunken. Flere av årets bøker er forfattet av hennes tidligere kolleger fra utenriksavdelingen i NRK. Det synes hun er helt logisk.
Mye å fortelle
- Nyhetsformatet på radio og tv er så lite. Jeg kjente ofte på dilemmaet at jeg ikke fikk fortalt mange nok historier. Som utenrikskorrespondent er det så mye man skulle ha formidlet, men som det ikke blir plass til. Vi er jo historiefortellere, sier hun.
I bokform, derimot, slipper Sidsel Wold (312 sider i «Landet som lovet alt»), Odd Karsten Tveit (drøye 1000 sider i «De skyldige») og Joar Hoel Larsen (410 sider i «India») å legge bånd på seg, slik de må gjøre i to-tre minutter lange bruddstykker på radio og tv.
Dette er årets beste bøker
Annette Groth følte selv det samme behovet da hun rapporterte fra London og fordypet seg i Nord-Irland-konflikten med boka «Den vanskelige veien» for en del år siden. Den ble etterfulgt av en samling møter med folk hun hadde truffet gjennom reiser på den irske øya («Det finnes ikke fremmede, bare venner du har møtt»).
- Det var en sann tilfredsstillelse å kunne brette seg ut over flere sider i en reportasjebok, sier hun.
Og forlagene satser ufortrødent videre med kjente NRK-navn og med journalister fra de store mediehusene, i trygg forvissing om at publikum fortsatt vil kjøpe bøkene for å øke sin kunnskap.
Journalister fenger leserne
- Jeg har opp gjennom årene hørt en del akademikere klage over at disse reportasjebøkene er overfladiske, at de ikke pløyer dypt nok. Men samtidig skriver journalister godt og de formidler gjerne om komplekse problemstillinger på en måte som fenger og gjør leseren klokere. Man skal heller ikke forvente at en gjennomsnittsleser gyver løs på tunge akademiske verk med den samme entusiasmen, mener Annette Groth. Hun har forlengst lest eks-kollega Sidsel Wolds personlige reise fra kibbutzen som ung Israel-venn til et liv som Midtøsten-korrespondent.
Ian Buruma skriver om Paris-terroren
Neste bok for tur er Joar Hoel Larsens beretninger fra India og TV2-kollega Fredrik Græsviks bok om Israel og Palestina, «Evig krig». Årets Midtøsten-bidrag fra Odd Karsten Tveit er så omfattende at den sannsynligvis må vente til juleferien.
- De bøkene jeg ikke rekker å bli ferdig med i ukene som kommer, fører jeg bare opp på ønskelisten til jul. På julaften er det uansett bare bøker som teller, sier Annette Groth.
Leseliste for uriks-interesserte:
1. Sidsel Wold: «Landet som lovet alt - min israelske reise»
2. Man-Rukh Ali: «Trusselen fra IS»
3. Morten Strand: «Ukraina - grenselandet mellom øst og vest»
4. Joar Hoel Larsen: «India»
5. Per Kristian Aale: «De modige - italienernes opprør mot mafiaen»
6. Odd Karsten Tveit: «De skyldige»
7. Erling Rimehaug: «Ett land, to folk»
8. Åse Brandvold: «En flukt som aldri tar slutt»
9. Simen Ekern: «Europeere»
10. Hans Olav Lahlum/Øivind Bratberg: «Britiske statsministre»