Undertittelen til denne boken er «Storhetstiden, fallet og veien tilbake for Rosenborg Ballklub». Jeg er ikke sikker om klubben har funnet veien tilbake ennå, i hvert fall ikke sportslig, men det nye styret med Koteng i spissen har så langt klart å rydde opp i klubbens misligholdte økonomi.
- Ledelsen i RBK er livredd min kunnskap
For etter eventyrårene ute i Europa hadde klubben tjent 230 millioner kroner på Champions League og i løpet av 1990-tallet solgt spillere til utenlandske klubber for godt over 300 millioner kroner! Et godt tiår senere, i 2011, var gjelden på 30 millioner. Hvordan kunne dette skje? Løfaldli gir hårreisende innblikk i en klubb der ledelsen mistet oversikten over bruken av penger. Impulsive og dyre spillerkjøp i fiaskoklassen, en tung og kostbar administrasjon, ti sparkede trenere på 12 år som skulle ha etterlønn. Og med at Eggen sa takk for seg i 2002 etter nesten 15 år som ubestridt sjef på Lerkendal, mistet klubben kontinuiteten og godfotsjelen.
«Årene etter Eggen-epoken kan beskrives som en stor nedtur», skriver Løfaldli og glemmer heller ikke de fem seriegullene etter hans tid. En svært vesentlig faktor for nedturen var at laget ikke maktet å kvalifisere seg til gruppespillet i Champions League. Den garanterte bonusen i de gylne åtte årene i CL, på titalls millioner kroner i hver sesong, forsvant. Rosenborg har siden fortsatt å tape for bakgårdsklubber i Europa. Og mistet hegemoniet til Molde og Strømsgodset som ledende klubb i Norge.
- Vi har lett i blinde etter den neste Nils Arne?
Da Eggen tilbød seg å komme tilbake for å hjelpe klubben i 2010, ville ledelsen først ikke ha ham. Men han ble likevel vikar frem til Jan Jönsson ansettelse senere i sesongen. Det ble misnøye med Eggen også, etter et forsmedelig tap i cupen mot Follo og utslått av FC København borte der Roar Strands tverrliggerskudd, i de siste minuttene, ble vurdert til et tap på 100 millioner kroner ved at klubben ikke kvalifiserte seg til Champions League. Vel, årsakene er mange, men de fleste analyser til Rosenborgs fall må ledelsen ta på sine kapper.
Assistenttrener Bjørn Hansen gjennomførte en arbeidsmiljøundersøkelse og fant et begynnende stemningsskifte på midten 2000-tallet. Samhandlingsånden hadde smuldret bort og klubbens ledelse hadde blitt selvtilfreds etter alle årene med suksess.
Organisasjonssjef Trond Alstad foretok nok en undersøkelse noen år senere og fant lignende tendenser. Sammen med økonomisjef Roar Munkvold informerte han om den alarmerende, økonomiske situasjonen i klubben, men administrerende direktør Nils Skutle, styreleder Terje Svendsen og hans styrekolleger tok ikke grep. Alstad begynte å grave og fant en ukultur der en sentral leder hadde latt klubben ta regningen for arbeid som var gjort i hjemmet. Alstads rapport om store samarbeidsproblemer i klubben og i ledelsen førte indirekte til at Skutle sluttet i 2011, etter 19 år på toppen. Og da Svendsen ga seg som styreleder i 2012, forsvant siste mann ut av den gamle makteliten.
Løfaldli har skrevet en grundig, dokumentarisk bok med nøktern glød og underholdende spenningskurve. For alle som lurer på hva som har skjedd i klubben siden «da alle var trøndere», myldrer det av snedige detaljer og oppsiktsvekkende avsløringer.