Nå frykter Marita Fossland at kreften kan ha kommet tilbake etter at blodprøvene viser for høye verdier. Fossland er mamma til tre barn og det gjør tanken på at kreften kan være tilbake enda mer skremmende.
- Det er kjempetøft å vite at jeg kan ha tilbakefall. Jeg frykter at dette kan være den siste jula jeg er frisk. Jeg begynner å tenke på ting jeg har lyst til å gjøre sammen med barna i tiden jeg har igjen. Det er så mange turer og opplevelser jeg har lyst til å ha sammen med dem, forteller Fossland.
Første gang Fossland kjente at hun hadde tre kuler i det ene brystet var i oktober 2012. Hun gikk til fastlegen for å undersøke hvilke kuler det var. Fastlegen sendte henne videre til mammografi og ultralyd ved Sykehuset Levanger.
- Legen som undersøkte meg sa at kulene var kjertelvev og at jeg skulle komme tilbake for tapping hvis de ble større. Han tok ikke biopsi av kulene, sier Fossland.
- Overraskende økning av brystkreft
- Trodde ikke noe var galt
Kulene fortsatte å vokse etter at hun hadde vært til undersøkelse. I januar året etter ba hun på nytt om henvisning til sykehuset for å få sjekket dem. Da fikk hun sjokkbeskjeden at hun har brystkreft.
- Jeg trodde ikke at det var noe galt siden legen allerede hadde undersøkt kulene. De var til sammen sju centimeter store da jeg fikk diagnosen. Jeg fikk sjokk da legen fortalte meg at jeg hadde kreft. Jeg var innstilt på at det ikke var noe galt, sier hun.
115 norske kvinner har fått erstatning for feil behandling eller feil diagnose av brystkreft siden 2011, 12 av dem bor i Midt-Norge. 14 av de 115 av kvinnene døde som følge av svikten. Minst 25 av de 115 har fått redusert levetiden sin som følge av den forsinkede diagnostikken eller behandlingen, viser tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
- Det gjør inntrykk å gå gjennom disse sakene. Disse kvinnene blir på grunn av ulike typer feil stilt i en mye mer krevende situasjon enn de burde ha vært. I denne typen saker blir kreften ofte ikke oppdaget, ikke fulgt opp eller så får ikke kvinnene riktig behandling. En del av disse sakene får alvorlige følger, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE.
Fossland er en av kvinnene som har fått erstatning. NPE slår fast i vedtaket, som Adresseavisen har fått innsyn i, at legen som undersøkte mammografibildene burde ha sett at det var fortetninger, som kan tyde på brystkreft, på bildene.
LES OGSÅ (PLUSS): Helsepersonell overser depresjon hos kreftpasienter
LES OGSÅ (PLUSS): - Det hjelper å være ressurssterk som kreftsyk
Redusert sjanse til å overleve
Etter at hun fikk påvist brystkreften fikk Fossland cellegift før hun måtte fjerne det ene brystet. Brystkreften var av en aggressiv type og legetabben ga Fossland redusert sjanse til å overleve. NPE anslår at sjansen hennes for å overleve de neste ti årene ble redusert med 25 prosent på grunn av at kreften ble oppdaget på et senere tidspunkt.
Da NPE bestemte at hun kunne få erstatning la de også vekt på den psykiske belastningen feilen hadde utsatt henne for, kommer det frem i vedtaket. Hun fikk 160 000 kroner i erstatning.
- Jeg føler at dette bare er en symbolsk sum jeg har fått for det som har skjedd. Det dekker ikke den påkjenningen dette har vært, sier Fossland.
Jørstad i NPE sier at han ikke kan kommentere enkeltsaker, og kommenterer derfor på generelt grunnlag.
- Vi skal alltid gi god informasjon om hvorfor vedkommende får den erstatningssummen de gjør. Vi kan ikke se bort ifra at vi i enkelte tilfeller ikke gir god nok informasjon, sier han.
Erstatningen blir gitt ut ifra hvor stort økonomisk tap svikten i helsehjelpen har gitt eller om feilen har gitt varige mén, for eksempel at livskvaliteten er redusert.
- Etter norsk lov gis det ikke erstatning for hvordan man opplever svikten i helsehjelpen. Derfor vil enkelte noen ganger oppleve utbetalingen som for lav sammenlignet med det man har gått gjennom, sier Jørstad.
Rosa-sløyfe aksjonen åpnet på Torvet
- Fare for sikkerheten
Legen ved Sykehuset Levanger, som ikke diagnostiserte kreften til Fossland den første gangen, fikk begrenset autorisasjonen som følge av feildiagnoseringen av henne og tre andre kvinner, kommer det frem i vedtaket fra Statens helsetilsyn. Adresseavisen har snakket med to av kvinnene.
Den aktuelle legen oppdaget ikke brystkreften til Vigdis Villmones. Les hennes historie her.
- Statens helsetilsyn finner at din behandling av de nevnte pasientene var egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, og til å påføre pasientene en betydelig belastning, skriver Statens helsetilsyn i vedtaket.
Da de begrenset autorisasjonen viser de til at legen har sviktet gjentatte ganger på et sentralt område for en radiolog der konsekvensene kan bli fatale. Legen fikk gjennom vedtaket ikke lenger lov til å ha selvstendig ansvar for billeddiagnostikk.
- Jeg er sint og bitter fordi jeg fikk mangelfull undersøkelse. Jeg skulle gjerne ha visst det jeg vet nå om at det også må tas biopsi av kulene. Men jeg kan ikke bruke tiden min på å være bitter, sier Fossland.
- Livredd for tilbakefall
Da Fossland begynte med behandlingen gjorde hun kunne for å bli frisk.
- Jeg var bestemt på at jeg skulle bli frisk og prøvde å tenke mest mulig positivt. Det hjalp meg gjennom behandlingen., sier hun.
I etterkant har hun gått til jevnlige kontroller for å sjekke om kreften kommer tilbake eller ikke.
- Jeg er konstant bekymret og livredd for å få tilbakefall. Samtidig må jeg være sterk og være til stede for familien og barna mine. Jeg ønsker å være positiv nå også, men må ta innover meg realiteten at jeg kan få tilbakefall. Tankene ligger hele tiden i bakhodet, men jeg forsøker å ikke grave meg ned. Jeg frykter det verste, men håper på det beste, sier Fossland.
Etter jul får hun svar på undersøkelsen om kreften er tilbake eller ikke. Undersøkelsen har hun utsatt i frykt for tilbakefall. Hun vil feire en fin jul sammen med barna.
- Jeg ønsker å tenke mange år frem i tid og se barna mine vokse opp og få oppleve eventuelle barnebarn. Men det er vanskelig. Tankene mine blir mer kortsiktig enn jeg ønsker.
Beklager
Kvalitetssjef Tor Ivar Stamnes ved Helse Nord-Trøndelag beklager at kvinnene har fått forsinket diagnose.
- Vi vil på det sterkeste beklage at våre systemer har sviktet slik at pasientene har blitt utsatt for de konsekvenser som fulgte av forsinket diagnostikk. Vårt mål er å gi en trygg og forsvarlig helsehjelp. I disse tilfellene har ikke det vært tilfelle, sier Stamnes.
Den aktuelle legen har sluttet i jobben ved Sykehuset Levanger. Helse Nord-Trøndelag har som følge av tilsynssaken gått gjennom rutinene og sett på arbeidsbelastningen ved avdelingen.
- Det jobbes med å øke kompetansen om brystkreftdiagnostikk til to av radiologene. Det er nå også et forsterket samarbeid mellom Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos der de ber om hverandres vurdering og dobbeltgransking av bilder for å kvalitetssikre funnene, sier Stamnes.
Antallet undersøkelser som blir gjort ved sykehuset er også redusert.
Endret rutiner
- Vi vurderer hvilke undersøkelser vi må gjøre her og hvilke henvisninger vi kan sende videre. Det blir blant annet brukt private aktører til å gjøre undersøkelser. Et lavere antall undersøkelser ved sykehuset gjør at det er bedre tid til gransking og vurdering av de enkelt bildene, sier kvalitetssjefen.
Sykehuset Levanger samarbeider også tettere med St. Olavs Hospital som resultat av tilsynssaken. Radiologer fra Sykehuset Levanger hospiterer enkelte dager i Trondheim.
- Det gir økt kompetanseutvikling og en bedre samordning av tjenestene i vår del av regionen, sier kvalitetssjefen.
Tidvis blir det også leid inn vikar for å redusere belastningen på den enkelte radiolog.
- Føler du deg trygg på at dette ikke skjer igjen?
- Man kan aldri garantere at det ikke skjer igjen, men vi har gjort tiltak for å redusere sannsynligheten for at dette skal skje igjen. Vi er på at langt sikrere nivå nå enn vi har vært tidligere, sier Stamnes.
I løpet av første kvartal neste år skal Helse Nord-Trøndelag evaluere om tiltakene de har satt inn har vært vellykket og om det er andre tiltak de må iverksette i tillegg.
- Vi har tatt lærdom av disse hendelsene, og vil følge opp for å se om de tiltakene som er iverksatt har den ønskede effekten og at de faktisk gjør behandlingen tryggere, sier Stamnes.
Legen, som fikk begrenset autorisasjonen, har ikke svart på Adresseavisens gjentatte henvendelser siden torsdag i forrige uke.