- Dette er veldig voldsomt, veldig rørende, sier Kjell Erik Killi-Olsen til Adresseavisen under åpningen av utstillingen som viser en rekke av trondheimskunstnerens tidlige arbeider fra tiden da han bodde og arbeidet i New York.

- Det er så emosjonelt å se disse verkene, mange av dem har jeg ikke sett på veldig lenge, utdyper en rørt kunstner.

Se bildene fra åpningen

På vei inn i den smekkfulle salen måtte han dele ut klemmer til høyre og venstre, til gamle venner og støttespillere som hadde kommet for å oppleve en utstilling der mange av verkene aldri er blitt vist i Norge.

Rørt hovedperson: - Dette er veldig spesielt for meg. Jeg er jo vokst opp med dette museet, jeg drømte om det som barn, sier Kjell Erik Killi-Olsen.

- Mangler ord

- Hvor viktig er det at utstillingen skjer akkurat her?

- Det er veldig spesielt for meg. Jeg er jo vokst opp med dette museet, jeg drømte om det som barn. Hva skal jeg egentlig si, jeg mangler ord og er veldig ydmyk.

Folk hadde for alvor kjent sin besøkelsestid, og det var stuvende fullt i Kunstmuseets andre etasje, som i sin helhet er viet utstillingen. Det var bare å glemme å få plass til alle som ønsket det i selve hovedsalen under åpningstalene fra museets direktør Johan Börjesson, kurator Cathrine Hovdahl Vik og professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke.

Lang kø: Da klokken nærmet seg 13 lørdag ettermiddag, dannet det seg lang kø av folk som ville oppleve Kile-Olsens tidlige arbeider. Først i køen står Robert Sætervik og Tove Anita Olsen.

Målløse Killi-Olsen-samlere

- Vi er helt målløse, sier Thomas Myhre og Benedicte Løge. Ekteparet har lånt ut ni verker fra sin samling, og sju av dem er representert i utstillingen.

- Akkurat nå er jeg helt satt ut. Jeg har fulgt Killi-Olsens kunstnerskap lenge, og har en ekstra forkjærlighet for 80-tallarbeidene hans og spisset samlingen min mot den. Jeg har vært på mange utstillinger med arbeidene hans i utlandet og trodde jeg hadde sett det meste, men jeg har aldri sett arbeidene hans presentert så bra som her, sier Myhre, som mange vil kjenne som tidligere landslagskeeper i fotball for Norge.

Målløs: - Jeg har vært på mange Killi-Olsen-utstillinger, også i utlandet og trodde jeg hadde sett det meste. Men jeg har aldri sett arbeidene hans presentert så bra som her, sier Thomas Myhre (t.v.). Han og ektefellen Benedicte Løge har lånt ut sju av verkene på utstillingen, blant annet skulpturen «Sorgenfri» som til vanig står midt i barnefamiliens stue.

- Fargene på veggene, oppsettet – alt er så fresht, kunsten ser ut som den er laget i går, mener samleren, som etter hvert også har utviklet et personlig vennskap med kunstneren.

Fra ekteparets samling kan vi for eksempel se skulpturen «Sorgenfri», som til vanlig står midt i familiens stue i Oslo. Der er den en del av familielivet, men parets tre barn har lært seg å respektere den skjøre pappmasjéskulpturen.

- Selv de som mener de ikke interesserer seg for kunst, bør bli imponert over dette, mener Løge. Paret har bestemt seg for å komme tilbake til utstillingen senere, og da skal også barna få være med for å se «sine» bilder i nye omgivelser.

Fravær av tabuer

- Verkene viser et totalt fravær av tabuer, og viser fram annerledesheten. Dette var nok sterkt påvirket av det åpne og inkluderende miljøet som møtte ham i New York, mener utstillingens kurator Cathrine Hovdahl Vik. Utstillingen blir hennes siste ved Trondheim kunstmuseum, før hun nå blir med Killi-Olsen over til hans nye kunsthus i Kjøpmannsgata.

Hun forteller om en prosess fylt av spenning, glede, stress, oppstemthet og entusiasme, som nå forløses.

Nye dimensjoner: I løpet av oppholdet i New York på 80-tallet, utviklet Kjell Erik Killi-Olsens figurer seg fra todimensjonale maleri til tredimensjonale skulpturer i pappmasjé som trer ut i rommet.

- Det er flott å stå midt i kunstnerskapet, møte disse fantastiske figurene og fornemme pulsen fra East Village. Å følge løsrivelsen fra det todimensjonale maleriet og se figurene tre ut i rommet, sier Vik, som forteller om en kunstner som har vært til stede og gitt av seg selv, som har fulgt prosessen med smittende humør og entusiasme.

Så blir det fest

- Dette er et stort felles løft, sier direktør Johan Börjesson.

- Vi skal presentere både bredt og smalt, lokalt og internasjonalt, men det er viktig for oss å presentere utstillinger av denne typen. Vi så under Gruppe 5-utstillingen i fjor at utstillinger med byens egne kunstnere er etterlengtet, sier direktøren.

Og når ettermiddagen går over til kveld, glir åpningen over i fest - først på museet før den beveger seg noen meter til Ni Muser.

- I kveld skal det danses og drikkes, proklamerer en lykkelig kunstner.